å være det.» Admiralen spurte ham nu hvad det var som hadde bragt ham i denne situasjonen. Gianni svarte: «Kjærlighet og kongens vrede.» Admiralen fikk da hele historien fortalt. Da han hadde fått full greie på hvordan alt hadde gått for sig, vilde han gå igjen. Men da ropte Gianni ham tilbake, og sa: «Å, nådige herre, er det mulig, så få ham som lar mig stå her på denne måten, til å vise mig en nåde.» Ruggieri spurte hvad det skulde være, og Gianni svarte: «Jeg ser at jeg må dø, og det snart. Jeg ber da om at det blir unt mig av nåde at jeg ikke må vende ryggen til denne unge piken, som jeg har elsket høiere enn mitt liv, og hun likeens mig; la oss få vende ansiktet mot hverandre, så jeg 1 døden får se hennes åsyn og vandre herfra med den trøst.» Ruggieri måtte le, og sa: «Gjerne det, og jeg skal lage det sånn at du ennu skal få se henne til du er lei av det.» Med det gikk han sin vei; men befalte først dem som skulde sette henrettelsen i verk, at de ikke måtte ta sig til med noen ting før det kom ny ordre fra kongen. Og så gikk han bene veien til ham. Han fant kongen svært harm ennu, men han lot ikke være å si sin mening for det; han sa til ham: «Min konge, hvordan har disse to unge menneskene forbrutt sig mot dig, de to som du har befalt skal brennes der nede på torvet? Kongen fortalte det, og Ruggieri fortsatte: «Det misgrepet de har gjort fortjener så visst denne straffen, men ikke av dig. Illverk skal ha straff, men velgjerninger skal ha lønn, for ikke å tale om nåde og medlidenhet. Vet du vel hvem de er som du vil brenne op?» Kongen svarte nei. Da sa Ruggieri: «Så skal jeg lære dig å kjenne dem, så du må innse hvor særlig uklokt det er av dig å la din vrede rive dig med sig sånn. Den unge mannen er sønn til Landolfo fra Pro- cida, rette bror til hr. Gianni fra Procida, som hjalp dig til å bli 212