TREDJE HISTOAGGENN a Pampinea sluttet historien sin, roste alle sammen = meget Cistis svar og gavmildhet. Så bød dronningen Lauretta at hun skulde fortsette historiene. Og hun : Å begynte da muntert sånn: Yndige damer, Pampinea før og Filomena nu nyss har omtalt vår mangel på snartenkthet og vittige innfall. Det er da ikke nødvendig å komme tilbake til det; jeg vil bare minne om det som alt er sagt om vittige ord, og legge til at hvordan de enn er så må de aldri være bitende; de bør heller ha lammets natur enn hundens. Biter vittigheten som en hund, er det ikke lenger en vittighet, men en grovhet. Dette vilkår opfylte madonna Orettas ord og Cistis svar utmerket. Det er likevel sant at er det et svar som inneholder vittigheten, og den anfalte blir angrepet som av en hund og biter igjen som en hund, så synes ikke det være å laste; det hadde heller vært å laste om det ikke hadde blitt sånn. Derfor bør en passe på både hvordan, når, med hvem og hvor en skjemter. På disse omstendighetene gav en prelat i byen vår så lite akt at han fikk et ikke mindre hugg enn det han hadde gitt; og det skal jeg nu fortelle dere en liten historie om. På den tiden da hr. Antonio d'Orso, en utmerket og vis geistlig herre, var biskop i Firenze, kom en spansk adelsmann, hr. Diego 34