AA TTENMNDE H IlSoTrØr FEN 7| en historien som Filostrato fortalte, hadde først vakt le] blygsel i damenes hjerter, noe de også røpet ved den V ærbare rødme som steg op i ansiktet på dem. Men ] | siden glyttet de i smug på hverandre og kunde næsten ikire holde sig for latteren; småleende hørte de så på historien. Da han nu sluttet, vendte dronningen sig til Elisa og påla henne å fortsette. Hun tok dypt efter pusten, akkurat som hun just hadde reist sig fra søvnen; og så begynte hun: Elskelige møer, dyp eftertanke har en god stund holdt sjelen min langt borte herfra; men nu skal jeg lyde dronningen og gjøre min plikt med en meget kortere historie enn om jeg hadde hatt tankene mine her. Jeg vil fortelle dere om en pike og den dumme tverrheten hennes, den som morbroren hennes rettet på med et vittig skjemt, dersom hun da hadde vett nok til å forstå ham. Det var nemlig engang en mann som het Fresco da Celatico; han hadde en søsterdatter, som blev kalt med kjælenavnet Ciesca. Hun var vakker både på vokster og ansiktstrekk. Men med disse englebilleder vi ser så ofte kunde hun just ikke sammenliknes. Selv trodde hun at hun var så skjønn og adelig, at hun hadde tatt sig den seden å laste både menn og kvinner og alt hun så, og tenkte aldri på sig selv, hun som var meget mer ubehagelig, 52