omkring i natten her, du får gå som du kom med svansen din stiv. Gå ned 1 haven, og ved foten av det store pæretreet finner du fett med fett på og mange små dett fra hønen min. Sett så flasken for munn og far din vei og gjør intet vondt mot mig, og ikke mot Gianni, mannen min, heller... Så sa hun til mannen: «Spytt, Gianni!» Og Gianni spyttet. Federigo utenfor hørte dette, og skinnsyken hans forsvant. Han var nok lei sig, men han fikk likevel så stor lyst til å skratte at han holdt på å sprekke, og da Gianni spyttet, sa han sakte: «Spytt så tennene skvetter av dig» Tre ganger besvor damen spøkelset på denne måten, og så gikk hun tilbake til sengen sam- men med mannen sin. Federigo hadde håpet å få spise til kvelds med henne, og hadde derfor ikke spist noe. Han skjønte godt hvad besvergelsen betydde, og gikk ned 1 haven, og attmed pære- treet der fant han begge kapunene, vinen og eggene. Han tok med sig alt sammen og bar det med sig hjem; der spiste han det op i god ro. Da han senere titt og ofte var hos damen, skrattet både han og hun godt til denne besvergelsesakten. Sant er det likevel at somme påstår det ikke var damen som hadde snudd eselskolten mot Fiesole; men at en plogkar hadde gått gjennem vinhaven og slått til skolten så den snurret rundt flere ganger, og at den til slutt hadde stanset med kjeften mot Firenze, og at Federigo derfor trodde han skulde komme. De sier også at besvergelsen til damen lød sånn: «Du spøkelse, spøkelse, far din vei! For eselskolten snudde ei jeg; gid han som det gjorde må skamme sig; for her er min Gianni, og jeg er lei.» Så måtte elskeren gå og fikk hverken nattelosji eller kveldsmat. Men en av granne- konene mine har fortalt mig, at begge historiene er sanne; for hun hadde selv hørt den da hun var liten, og nu er hun svært gammel. 86