Efter denne samtalen forlot Anichino damen og gikk for å ut- rette noen gjøremål. Med største glede ventet han på at natten skulde komme. Egano kom hjem igjen fra jakten. Han spiste og gikk til sengs, for han var trett. Damen gikk også til sengs; men først lot hun døren stå åpen, sånn som hun hadde lovt. På den avtalte tiden kom Anichino. Han gikk inn 1 soveværelset, låste døren og listet sig til den siden der damen lå. Han la hånden på brystet hennes og kjente at hun sov ikke. Hun tok hånden hans med begge sine og klemte hårdt til. Så snudde hun sig hit og dit i sengen, til hun fikk vakt Egano, og da sa hun til ham: «Jeg vilde ikke si noe til dig 1 aften, for jeg så du var trett. Men så visst Gud vil frelse dig, så si mig, Egano, hvem du blandt alle du har i huset mener er den beste og ærligste tjeneren din, den som er dig mest hengiven?» «Hvad skal det si, kone,» svarte Egano, «at du spør mig om det? Vet du ikke det da? Jeg hverken har eller noensinne har hatt en tjener jeg har stolt så på og holdt så meget av som Anichino. Men hvorfor spør du mig om det?» Da Anichino merkte at Egano var våken, og hørte de talte om ham, prøvde han flere ganger på å få hånden sin løs for å liste sig bort; han var nemlig alvorlig redd for at damen bare vilde ha narret ham. Men hun holdt hele tiden så fast på hånden hans at han ikke greide å fri sig. Imidlertid svarte damen Egano og sa: «Det skal jeg si dig. Jeg trodde virkelig at det var som du sier, og at han har større troskap mot dig enn noen annen. Men han har selv revet mig ut av den villfarelsen; for da du i morges gikk på fuglejakt, blygdes han ikke for å nytte godhøvet og tigge og be mig om å tilfreds- stille lystene hans. Jeg vilde ikke bare fortelle dig denne skamløs- 130