du bare kan. Men du må akte dig for å si et eneste ord, så ikke brødrene mine merker det; for du vet de sover like ved. Så skal jeg gi dig lintøiet.» «Jeg skulde like ratt sove hos seks som én, var det spørsmål om det,» sa Ciutazza.» Da det blev kvelden, kom prosten som han var tilsagt. De to unge mennene var efter avtale med damen på værelset sitt, og lot det tydelig merkes de var der også, så prosten lurte sig frem så stilt han kunde i mørket, smøg sig inn på damens soveværelse og satte kursen, som hun hadde sagt, bent på sengen. Og Ciutazza hadde fått god rettledning av damen hvordan hun skulde bære sig ad. Hr. prosten trodde at nu var han hos damen sin; han tok Ciutazza i favn og tok til å kysse henne uten å si et ord, og Ciutazza kyste ham; og så gikk prosten i vei med å forlyste sig med henne og ta i besiddelse de skattene han så lenge hadde traktet efter. Da nu damen hadde fått saken 1 sånn god gjenge, påla hun brødrene sine å gjøre det som ennu stod igjen av avtalen. De listet sig derfor ut av værelset sitt og gikk til torvet. Der hadde de lykken med sig mer enn de hadde kunnet håpe. Det var nemlig usedvanlig varmt, og biskopen hadde derfor spurt efter disse to unge mennene, for han vilde ta sig en spasertur med dem til huset deres og få sig en leskedrikk. Da han nu så dem komme, nevnte han dette ønsket sitt for dem, og de tok i vei sammen, gikk inn på det vesle svale tunet deres, der det brant mange lys, og drakk med stort behag av den gode vinen deres. Da han nu hadde drukket, sa de unge: «Ærverdige herre, siden De har vist oss en så stor gunst at De har verdiget oss et besøk i vårt ringe hus, ber vi Dem være så vennlig å se på en liten ting vi gjerne vilde vise Dem.» Biskopen sa han gjerne vilde det. Den ene av de unge mennene tok da en liten, brennende fakkel 196