Note:
Contributor Arent Christensen died in 1982, less than 70 years ago.
Therefore, this work is protected by copyright,
restricting your legal rights to reproduce it.
However, you are welcome to view it on screen, as you do now.
Read more about copyright.
Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Åttende dagen
- Syvende historien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
meget og smakløse. Hardt trav piner og tretter ut rytteren; rolig
gange fører nok senere til herberget, men så kommer en frem 1
god stand. Dere vet ikke, dere dyr uten vett, hvor meget vondt
det skjuler sig under den der smulen vakkert ytre. De unge mennene
nøier sig ikke med én; så mange de ser, så mange attrår de, og
så mange tror de de er verdige, og så kan kjærligheten deres ikke
være stø og varig; det kan du nu selv være beste vitnet for er sant.
De tror de fortjener å bli æret og kjælt for av damene sine, og de
vet ingen større ære enn å kyte av dem de har eid. Dette lytet
deres har alt fått mange kvinner til å gi sig under munkene, for
de sladrer aldri. Du sier at aldri har noen fått vite om kjærlighets-
forholdet ditt, uten tjenestepiken din og mig. Men tror du det,
så kjenner du den saken lite og falsk. Hele gaten hans taler
næsten ikke om noe annet; og så er det i gaten din også. Men
oftest er den det gjelder den siste som får høre sånt. Til sist er
å nevne at de unge plyndrer dere, mens de eldre gir dere gaver.
Du gjorde et dårlig valg, og derfor må du tilhøre ham du gav
dig til, og la mig som du narret, være en annens; for jeg har
nu funnet en dame som er langt gjevere enn du, og som forstår
mig bedre enn du gjorde. Vil du ha større visshet med dig i den
andre verden om hvad øinene mine begjærer enn det ser ut til
du tar av ordene mine, så kast dig bare hurtig utfor, så skal nok
sjelen din, som djevelen alt har slått kloen 1, få vite om øinene
mine får støkk eller ei ved å se dig dette hodestupes ned. Jeg
tror nu ikke du vil gjøre mig så stor en glede; derfor ber jeg dig
minnes den frosten du lot mig herde, når solen tar til å brenne
dig. Bland den med denne heten, så mildnes sikkert solen noe.»
Den utrøstelige damen så nu at alt studenten sa bare hadde
den mest grusomme mening. Hun begynte å gråte igjen og sa:
229
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Mar 6 16:49:11 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/decamerno/3/0243.html