- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
703-704

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F - freitätig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

freitätig

freitätig a selvstendig. Freitätigkeit f

selvstendighet.

Freite f frieri: auf die F. gehen.

Freitisch m fri kost, -tod m frivillig
død. -treppe f fritrappe, -Übungen
(turning) friøvelser. -verkehr m hand. fritt,
åpent marked, fri omsetning (im F.).
-wache f frivakt, -werber(in) m, (f)
ekte-skapsmegler(ské).

freiwerden vi (sein) bli fri, ledig; fys.
freiwerdende (frigjort) Wärme.

Freiwild n lovlig vilt.

freiwillig a (og adv) frivillig; sich f.
erbieten.

Freiwilligendienst m mil. (ett års)
frivillig tjeneste, -examen n, -prüfung f,
-zeugnis n eksamen, vidnesbyrd efter ett
års frivillig tjeneste.

Freiwillige(r) m (en) frivillig (særlig
mil.); als F. dienen. Freiwilligkeit f
frivillighet.

Freizettel m friseddel. -freizügig a som
har rett til å flytte efter ønske, flyttefri.
Freizügigkeit f flyttefrihet.

fremd a 1. fremmed, ukjent: unter
fremdem Namen reisen; in einer fremden
Stadt; er ist mir f.; das ist mir ganz f.;
sich f. stellen, f. gegen einen tun;
2. fremmed, en annens (mots. eigen):
fremdes Gut; durch fremde Hand; in
fremden Händen; 3. fremmed
utenlandsk: fremde Sitten, Länder, Sprachen;
4. usedvanlig, underlig (befremdlich): es
kommt mir f. vor.

fremdartig a fremmedartet,
besynderlig; heterogen. Fremdartigkeit f
besynderlighet osv.

Fremde f fremmed land, utland: in die
F. gehen; aus der F. kommen.

Fremdenamt n fremmedkontor (hos
politiet), -bett n gjesteseng, -blått n
fremmedavis (z. B. „Hamburger
Fremdenblatt). -buch n fremmedbok. -büro n
= -amt. -führer m (fremmed)fører.
-legion f fremmedlegion. -liste f
frem-med-, reisendeliste, -stube f gjesterum
-værelse, -verkehr m fremmedbesøk,
turisttrafikk. -zufluss, -zustrom m
tilstrømning av fremmede, reisende, turisttrafikk.

Fremde(r) m, f (a-bøin.) 1. fremmed,
ubekjent; 2. fremmed, utlending; 3.
fremmed, gjest: es sind Fremde angekommen.

Fremdheit f 1. fremmed karakter,
natur; noe fremmed, besynderlighet;
fremmed vending, barbarisme; 3. fremmedhet,
mangel pd kjennskap (til in),
ubekjent-skap (med, in).

Fremdherrschaft f
fremmedherredømme, -velde, -herrscher m fremmed hersker.
fremdländisch a utenlandsk; eksotisk (om
planter o. /.).

Fremdling m, -s; -e 1. (en) fremmed,

607 703

-Freude

ukjent; utlending; 2. geol. vandreblokk;
3. zool. vandrefolk; 4. fremmed ord el.
vending.

Fremdnamig a (og adv) med fremmed,
ukjent (et annet) navn; psevdonym.
Fremdsein n = Fremdheit 1 og 3.
-spräche f fremmed sprog.
fremdsprachig a som taler, behandler, angår et
fremmed sprog, pd fremmed sprog.
-sprachlich a i fremmed sprog: fremdsprachlicher
Unterricht. Fremdsucht f svakhet, mani
for alt fremmed, -wort n fremmedord.
-Wörterbuch n fremmedordbok.

fre’quent a hyppig; sterkt (be)søkt; hand.
gangbar (häufig, stark besucht, gangbar).

frequentieren vt frekventere (häufig
besuchen); hand. ein sehr frequentiertes
Geschäft en forretning med stor søkning.

Frequenz f hyppig besøk; sterk
tilstrømning (til skole o. /.); hand. god
søkning.

Freske f; -n Fresko n, -os; -en fresko;
ogsd adv: fresko malen.

Freskobild, -gemälde n freskobillede.
-maler m, -malerei f freskomaler,
-mal-ing (-malerkunst).

Fressbeutel m forpose, mulepose.

Fresse f; -n kjejt, flabb.

fressen (frisst — fråss — gefressen)
vt, vi og vr (sich f.) 1. (om dyr) ete;
(om mennesker) ete grådig, sluke i sig,
fortære: Gras, Heu f.; den Kühen zu f.
geben; einen arm f.; sich krank, dick,
satt f.; sich voll („stappa") f.; bleib hier,
ich fresse dich nicht; seinen Ärger in sich
f.; an einem (etwas) den Narren gefressen
haben forgape sig i noen (noe); friss
Vogel oder stirb! her er intet valg; 2. ete,
tære, etse: das Geschwür frisst um sich;
von Rost gefressen; fig. ihn frisst der
Neid.

Fressen n, -s eting, fråtsing osv.; ein
gefundenes F. en godbit, et godt funn.

Fresser m, -s; - 1. storeter, fråtser;
2. tærende sykdom, kreft. Fresserei /; -en
stor eting, frdtseri; vulg. kalas.

fresserisch a grådig, glupsk.

Fressfieber n glupskhet, ulvehunger;
pat. hungersyke (bulimia). -gier f
grådighet. fressgierig a grådig. Fresskober,
-korb m nistekurv, matkurv, -napf m,
-näpfchen n mat-, frøkopp (for fugler).
-sack m 1. = -beutel; 2. storeter, etesekk.
-spitze f zool. kjevepalper (hos insekter).
-sucht f etesyke. -trog m mattrau.
-wanst m F = Fresser 1.

I Frett m, n, -(e)s; -e, Frettbohrer m
vridbor, naver.

II Frett n, -(e)s; -e, Frettchen,
Frett-wiesel n fritte (sl. ilder).

Frette /; -n jernband (til peler).

Freude /; -n fryd, glede, fornøielse: ihre

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0362.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free