- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
769-770

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Gehörfehler ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Gehörfehler—Geigenbauer

Arbeiter gehört sein Lohn; ihm gehört
eine Tracht Prügel; 3. m. adv el. prep høre
til: das gehört nicht auf die Rechnung;
etwas gehört nicht hierher el. F hier
nicht her hører ikke hit, har ikke noe her
å gjøre, er her ikke på sin plass-, wo
gehört dies hin?; die Bücher gehören in
die Bibliothek; es gehört (trenges) Salz
in die Suppe; er gehört unter unsere
grössten Dichter; die Sache gehört vor
das Gericht; alles, was zum Leben
gehört; das gehört nicht zur Sache; dazu
gehört (trenges) viel Geld; II vr upers
sich g. sømme sig, passe sig: wie es sich
gehört som sig hør og bør, so gehört es
sich så bør det være.

Gehörfehler m hørefeil. -gang m
øregang.

gehörig a 1. tilhørende: die mir
gehörigen Bücher; 2. hørende til,
vedkommende: alle zur Sache nicht gehörigen
Bemerkungen; 3. tilbørlig, passende,
høvelig: seine gehörige Wirkung tun; zu
gehöriger Zeit; 4. dyktig, krajtig,
ordentlig: ein gehöriger Hieb; eine gehörige
Mahlzeit; eine gehörige Tracht Prügel;
er ist ein gehöriger (drabelig) Lügner; er
hat es g. bekommen jått hvad han
fortjener.

Gehörigkeit / 1. tilhørlighet, passelighet;
2. jur. habilitet, kompetanse.

Gehörkrankheit f øresykdom. -lehre f
akustikk, gehörlos a døv. Gehörlosigkeit
/ døvhet, -mangel m manglende, svak
hørsel, -messer m med. hørselsmåler,
audiometer.

Gehörn n, -(e)s; -e horn (pl).

Gehörnerv m anat. hørenerve.

gehörnt a (pp) forsynt med horn,
behornet.

Gehörorgan n høreorgan. -rohr n
hørerør.

gehorsam a lydig; Ihr gehorsam(st)er
Diener; (ironisk) gehorsamer Diener! nei
mange takkl

Gehorsam m, -(e)s lydighet: einem G.
leisten; einen zum G. bringen; einem den
G. aufkündigen, verweigern.

Gehörschnecke f sneglegang (i øret),
-sinn n høresans, hørsel.

Gehörs weite f hørevidde.

Gehörtrichter m hørerør. -trommel f
anat. trommehinne. -Werkzeug n
høreorgan.

Gehre /; -n 1. tekn. kile (i tre, tøi o. /.);
gjering, girring (skjæring i skrd retning el.
vinkel til rettvinklet sammenføining av to
trestykker; se KH); 2. agr. akerkile,
aker-trekant.

Gehren m, -s; - = Gehre.

gehren vt tekn. gjere (skjære i skrd
retning el. vinkel).

Gehrfuge f gjeringsfuge. -hobel m
gjeringshøvel, kanthøvel. -linie f
gjerings-linje.

Gehrock m 1. ytterfrakk (Überzieher);

2. bonjour.

Gehrschnitt m gjeringssnitt. -stosslade /
gjeringsblokk.

Gehrung /; -en gjering, girring (se
KH).

Gehrwinkel m gjeringsvinkel.

Gehsport m gdsport, gangsport, -stuhl
m gangstol, gangkurv (for barn).

gehuft a forsynt med hov(er).

Gehülfe, se Gehilfe.

Gehuste n, -s hosting og harking.

Gehüstel n, -s stadig smdhosting.

Gehversuch m forsøk å gå. -wagen
= -stuhl, -werk n 1. F føtter,
undersåtter; 2. tekn. gangverk (i ur).

Gei /; -en, Geichel n, -s; - sjøu. gitau.

geien vt sjøu. gi op (seil).

Geier m, -s; - 1. zool. gribb; 2. fig. =
Teufel: hole ihm der G.!

Geieradler m lammegribb. -klaue f
gribbeklo.

Geifer m, -s 1. sikl; frdde, skum: der
G. trat ihm vor den Mund fråden stod
ham om munnen; 2. fig. galle, ilske: Gift
und Geifer.

Geiferer m, -s; - 1. sikler; 2. en som
skummer av raseri.

geif(e)rig a 1. siklende; 2. fig.
skummende av raseri.

Geiferlappen m, -latz m, -lätzchen n
siklesmekke, hakesmekke.

geifern vi 1. sikle, frdde, skumme; vor
Wut g.; 2. utøse sin galle, sitt raseri
(gegen einen).

Geifertuch n — -lappen.

Geige f; -n fiolin, fele: (auf der) G.
spielen; er spielt die erste G.; der
Himmel hängt ihm voll(er) Geigen han er i
den syvende himmel.

geigen 1. vi spille fiolin: er stand da
und geigte (auf seiner Violine); einem
nach Hause g. vise en vinterveien; 2. vt
spille (noe) på fiolin: eine Sonate g.;

3. fig. ich werde dir einen andern Tanz
g. jeg skal lære dig en annen dans; einem
derb die Wahrheit g. si en sin hjertens
mening. Geigen n.

geigenartig a fiolinformet, -lignende.

Geigenbauer m fiolinbygger, -fabrikant.
-blått n fiolinbrett, gripebrett. -bogen m
fiolinbue. -bohrer m tekn. =
Drillbohrer. geigenförmig a = -artig.
Geigenfutteral n fiolinfutteral, -kasse, -hals
m fiolinhals. -harz n fiolinharpiks. -holz
n (også bot.) fiolintre (citharexylum).
-kasten m fiolinkasse. -konzert n
fiolinkonsert. -kratzer m felegnikker. -macher
m fiolinmaker. -saite f fiolinstreng.

25 — Tysk-norsk. 769

770

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0395.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free