- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
817-818

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Gesetz ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

2. berg. avsenkning, grubehull, -bunn;

3. (fiske) søkke; (synké)lodd; 4. (smie)
senke, smieform; 5. (sj.) avlegger
(Senk-rebe).

Gesetz n, -es; -e 1. lov: ein G.
einbringen (foreslå), durchbringen (vedta):
Gesetze geben; zum G. (erhoben) werden;
sich etwas zum G. (regel) machen; G.
über, betreffend (m. akk) lov om; Recht
und G. lov og rett; vor dem G. gleich
sein; das G. und die Propheten; 2. (dial.)
vers, strofe.

Gesenke n, se Gesenk; das Mährische
G. de Mæriske fjell.

Gesetzantrag m lovforslag: einen G.
stellen, durchbringen, -artikel m
lovparagraf. -ausgabe f lovutgave.
-aus-leger m lovfortolker. -auslegung f
lovfortolkning. -ausschuss m lovkomité,
-be-stimmung f lovbestemmelse, -buch n
lovbok. -entwurf m lovutkast.

Gesetzesarbeit / lovarbeide, -auslegung /
lovfortolkning, -befolgung, -Beobachtung
f iakttagelse av lovens forskrifter, -bruch
m lovbrudd, -kenner m lovkjenner. -kraft
f lovskraft: G. erhalten, erlangen, -kunde
f lovkyndighet, gesetzeskundig a lovkyndig.
Gesetzeskundige(r) m, f lovkyndig person,
jurist, -recht n lovlig el. lovfestet rett.
-schranken pl lovens grenser, -spräche f
lovsprog. gesetzestreu a lovlydig.
Gesetzestreue f lovlydighet. ~überschreitung,
-Übertretung, -Verletzung f
lovovertredelse, -brudd. ~übertreter m
lovovertreder, -bryter, -weg m lovlig vei, lovens
vei: im Gesetzeswege.

Gesetzgeben n — -gebung.
gesetzgebend a (prp) lovgivende: gesetzgebende
Gewalt. Gesetzgeber(in) m (f) lovgiver.
gesetzgeberisch a lovgivnings-.

Gesetzgebung f lovgivning: im Wege
der G.

Gesetzgebungsausschuss m
lovkommisjon. -gewalt / lovgivningsmyndighet,
lovgivende myndighet, -körper m lovgivende
forsamling, -recht n lovgivningsrett. -weg
m lovgivningsvei: im, auf G. -werk n
lovverk.

Gesetzkenntnis n lovkjennskap,
lovkyndighet. gesetzkräftig a lovkraftig,
lovfast, -festet, lovlig.

gesetzlich a og adv lovlig, lovmessig,
lovfestet, lovbundet, legal: g. machen
lovfeste, legalisere; g. bestimmt, geschützt.

Gesetzlichkeit / lovlighet, lovfestethet,
lovbundet het.

gesetzlos a lovløs, ulovlig.
Gesetzlosigkeit f lovløshet, ulovlighet; anarki.

gesetzmässig a lovmessig, lovfestet; g.
machen legitimere. Gesetzmässigkeit /
lovmessighet.

Gesetzparagraph m lovparagraf.

-sammler m lovsamler. -Sammlung f
lovsamling. -schreiber mlovskriver.
-Schreibung f lovskrivning. -stelle f lovsted, sted
i loven.

gesetzt a (pp) 1. rolig, (ad)stadig, stø,
satt, moden: gesetztes Alter; von
gesetztem Wesen; die gesetzten Jahre
erreichen; 2. antatt, forutsatt: ein
gesetzter Fall; g. (den Fall), dass es so
wäre; gesetzten Falles = gesetztenfalls.

Gesetztafel f lovens tavle.

gesetztenfalls adv forutsatt, antatt.

Gesetztheit f ro, støhet, satthet,
adstadighet, modenhet.

Gesetztitel m lovrubrikk. ~umgehung f
omgåelse av loven. ~unkenntnis f
ukyndighet i, ubekjentskap med loven. -Verächter
m lovforakter. -Vollstrecker m lovens
utøver, iverksetter, fullbyrder.
-Vollstreckung f lovens iverksettelse, fullbyrdelse,
treden i kraft, -vorläge /, -Vorschlag m
lovforslag. -Vorschrift f lovforskrift,
-bestemmelse, -bud. gesetzwidrig a lovstridig,
ulovlig. Gesetzwidrigkeit / lovstridighet,
ulovlighet.

Geseufze n, -s sukking, sukk.

Gesicht n, -(e)s 1. uten pl syn,
synsevne, øiesyn: das G. verlieren; ein kurzes
G. haben være nærsynt; aus dem
Gesichte verlieren; etwas ins G. fassen; ins
G. fallen falle i øinene; von G. kennen
kjenne av utseendet; einen, etwas zu G.
(øie) bekommen; einem zu G. kommen
komme for ens øine; 2. pl -er ansikt,
fjes: auf sein ehrliches G. hin; F ein
anderes G. aufstecken (sette op); den
Hut ins G. drücken; einem ins G. lachen,
schlagen, springen (vor Wut); einem ein
böses (freundliches) G. machen; ein
saures G. machen; einem etwas ins G.
sagen; einem ins G. sehen; er lachte
übers ganze G.; Gesichter machen,
schneiden skjære ansikter, gjøre grimaser,
geipe; 3. pl -e syn, visjon, åpenbarelse;
4. pl -e sikte (på gevær).

Gesichtchen, -lein n, -s; - dimin lite
(fint) ansikt: ein hübsches G.

Gesichterschneiden n geiping.
-schneider(in) m, f geiper.

Gesichtsausdruck m ansiktsuttrykk.
-betrug m synsbedrag, -bild n synsbillede.
-bildung / ansiktsform, fysiogmoni.
-blödigkeit f svaksynthet. -deuter(in) m,
(/) fysiognomist. -deutung / fysiognomikk.
-eindruck m synsinntrykk, -empfindung
f synsfornemmelse. -färbe f ansiktsfarve:
die G. wechseln, -fehler m synsfeil.
-feid n 1. synsfelt, synskrets; 2. mil.
skuddvidde. -form f ansiktsform.

Gesichtsinn m synssans, syn.

Gesichtsknochen m anat. ansiktsben.
-krampf m pat. ansiktskrampe. -kreis m

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0419.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free