- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
879-880

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Grimmigkeit ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Grimmigkeit—Grossadmiral

Grimmigkeit f forbitrelse, raseri, villhet.

grimmschäumend a (prp) skummende
av raseri, -schnaubend a (prp) fnysende
av sinne, raseri.

Grind m, -(e)s; -e pat. utslett, skurv.

Grindel m, -s; - 1. = Grendel; 2.
slag-bom.

grindicht, grindig a skurvet, skabbet.

Grindkopf m F (vulg.) skurvhue.
grind-köpfig a = grindig.

grinsen vi 1. grine (hånlig), vise tenner,
glise, flire, fline; 2. smelte jern. Grinsen n
grin, flir.

Grippe f;- ni. pat. grippe, spanskesyke
(epidemisk influensa); 2. agr.
dreneringsgrøft.

Grippenreiter m F beinrangel.

Grips m, -es F godt hode, hjerne: G.
haben; er hat wenig G.

gripsen vt og vi vulg. rapse, kvarte.

grob a og adv 1. grov (stofflig): grobes
Tuch, Brot; grobe Arbeit; grober Betrug,
Fehler; grobes Geschütz; grober (stor)
Lügner; grobe (stor) Münze; grobe
Stimme; grobe (høi) See; grobe Züge;
grobes Versehen; g. feilen, schleifen;
aus dem groben arbeiten grovarbeide,
grovhugge, fig. bane veien; 2. fig. grov
(etisk), grovkornet, rå, plump: ein grober
Kérl, Flegel; einen g. anfahren; 3. dum,
enfoldig.

Grobbeitel m grovbeitel, -meisel, -draht
m grov tråd. grobdrähtig a 1. grovtrådet;
2. fig. grovkornet, rå.

Gröbe f grovhet (tykkelse): die G. eines
Tuches, eines Fadens.

grobfadig, -fäd(en)ig a grovtrådet.
-faserig a grovåret, -fibret. Grobfeile /
grovfil. -garn m grovt garn. -gewicht n
grovvekt, bruttovekt. grobglied(e)rig a
grovlemmet, -haarig a grovhåret. -häutig
a grovhudet, tykkhudet.

Grobheit /; -en 1. grovhet, uhøflighet,
simpelhet, råhet; 2. grovhet, grov
bemerkning, uforskammethet.

Grobian m, -s; -e grobian, grov,
uforskammet fyr, ubehøvlet fyr.

Grobkalk m grovkornet kalk.
grob-klotzig a F tølperaktig. -knochig a
grovlemmet. -körnig a grovkornet.

gröblich 1. a litt grov, simpel, plump;
2. adv grovelig, grovt, stygt, høilig: sich g.
irren; g. sündigen.

Grobmehl n grovmel. -mörtel m
betong.

Gröbs m, -es; -e 1. bot. = Griebs;
2. anat. = Kehlk(n)opf.

Grobsack m vulg. = Grobian, -sand
m grov sand, grus. -schmied m grovsmed.
-schmied(e)arbeit f grovsmedarbeide.
-sieb grovt såld, grovsikte. grobsinnig a
grovkornet, grov, rå. -sinnlich a grovt

sanselig, -wollig a grovullet. Grobzeug n
pakk; das kleine G. rakkerungene.
-zucker m grovt sukker.

Groden m, -s; - gressbevokset opskylling.

Grog m, -s; -s grogg, toddi.

grö(h)Ien vi og vt F skråle, brøle.

Gröler(in) m, (f) brøler, skrikhals.

Groll m, -(e)s nag, inngrodd harme el.
hat: einen G. auf, gegen, wider einen
haben, hegen; einen G. auf einen werfen
få nag til en.

grollen vi 1. (om torden) rulle dumpt;
2. bære nag (Groll hegen): einem g.

Groller(in) m, (f) en som bærer nag,
hemmelig fiende.

Grönländer(in) m (f) grønlender (inne).

grönländisch a grønlandsk.

I Gros n, -ses; -se gross (12 dusin).

II Gros n 1. hovedmasse; 2. mil. gross,
hovedstyrke.

Groschen m, -s; - 1. groschen
(østerriksk mynt = 10 Pfennig; F =
Zehnpfennigstück); se KH; 2. fig. penger: er hat
keinen G.; einen schönen G. verdienen.

gross I a 1. stor, høi, lang; fig. stor,
betydelig: ein grosser Mann 1. en høi
mann, 2. en stor mann; er ist g. für sein
Alter; g., grösser werden bli stor, vokse;
eine grössere (ziemlich grosse) Zahl;
sich (dat) ein grosses Ansehen geben;
grosse Augen machen; sein grosser
(voksne) Bruder; grosser Buchstabe;
grossen Dank!; eine grosse Dummheit;
grosse Geschäfte; den grossen Herrn
spielen; die grosse Welt 7. den store
verden, 2. den fine verden; die Grossen
1. — die Erwachsenen; 2. = die
Vornehmen; die Grossen und Geringen
høie og lave (ringe); g. und klein = Grosse
und Kleine; Karl der Grosse; 2. (til
måls-bestemmelser m. akk) stor, høi, lang: ein
sechs Fuss grosser Soldat; gleich g.; so
g. wie eine Erbse; er ist um einen Kopf
grösser als ich; wie g. ist er?; der Rock
ist zu g. für mich; II adv stort, høit,
meget; storsinnet: einen g. achten; einen
g. (med store øine, forbauset) anblicken;
g. denken; g. von einem denken; g.
handeln; g. sprechen bruke store ord,
føre det store ord; etwas nicht g. (egentlig,
absolutt) nötig haben; bei ihnen geht’s
g. her går det stort (flott) for sig; III sb
Grosse(s) n (a-bøin.): stort, stor sak: er
hat Grosses getan; etwas Grosses; im
Grossen wie im Kleinen treu sein; im
grossen (und ganzen); im grossen (en
gros) verkaufen; um ein grosses
verteuert.

Grossadmiral m storadmiral.
grossartig a storartet. Grossartigkeit /
stor-artethet. -aufnähme / avsluttende (endelig)
filmoptagelse. grossäugig astorøid. Gross-

781

880

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:47:31 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0450.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free