Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - L - Lanke ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lanke—lassen
11 Lanke f; -n side, lend (på slakt).
Lano’lin n, -s lanolin.
Lanze /; -n 1. lanse, spyd; eine L.
mit einem brechen; eine L. für einen
brechen, einlegen; 2. harpun.
Lanzenbrechen n lansebrytning,
turnering. -knecht m lanseknekt. -reiter m
lanserytter, ulan. -rennen, -spiel,
-stechen n ridderspill, turnering, -schaft
m lanse-, spydskaft. -spitze f lansespiss,
spydodd, -stich, -stoss m lansestikk,
-støt. -träger m lanseboerer.
Lanzette /; -n lansett,
lanzett(en)-förmig a lansettformet. Lanzett(en)fisch
m lansettfisk. -stich m lansettstikk.
lapidar a lapidar (in Stein gehauen;
kurz und bündig). Lapidarschrift /, -stil
m lapidarstil.
Lappalie /; -n bagatell, småtteri.
Läppchen n, -s; - liten lapp, fille;
bot. flik (lobulus).
Lappe m, -n; -n, Lappin /; -nen lapp,
finn.
I lappen vi slurpe, lepje i sig.
II lappen vt lappe, bøte; gelappt a
(pp) bot. lappet, fliket.
Lappen m, -s; - \.lapp,fille;(støve)klut;
flik, snipp; L. des Ohrs; L. des Hahns;
2. bot., anat. bladflik, flik, lapp (lobus):
L. des Gehirns, der Lunge usw.; 3.
(jaktu.) hengeører (på hund); jaktlapp,
skremmeklut: fig. durch die L. gehen
komme sig unda, stikke av; 4. F ein
blauer L. en hundrelapp.
Lappenbesen m støveklut, skureklut.
-decke f lappeteppe, -fuss m
svømme-fot, lappefot (hos fugler), lappenfüssig a
med svømmefot el. lappefot. -qualle /
zool. gople, manet.
Lapperei /; -en 1. lapperi, bagatell;
2. = Flickerei.
lappern (mest) läppern vt og vi 1. =
lappen I; 2. og vr (sich 1.) plukke, kare
sammen; 3. somle bort.
Läpperschulden pl klattegjeld.
lappicht a 1. fillet; 2. = lappig,
lappig a 1. slapp, flau; 2. full av lapper,
lappet, fillet; 3. bot. lappet, fliket; 4. =
läppisch.
läppisch a 1. narraktig, barnaktig; 2.
veik, bløtaktig.
Lappländer(in) m, (f) lapplending.
lappländisch a lapplandsk.
Lärche f bot. lerketre (larix).
lärchen a av lerketre, lerketres-.
Lärchenbaum m = Lärche, -holz n
lerkeved. -tanne f lerkegran.
Laren pl larer (se KH), husguder.
larifari! int (og Larifari n) sludder,
tøis, nonsens!; (det) gjør ikke noe!
Lärm m, -(e)s larm, støi, ståk, bråk,
opstyr, leven: grossen L. um etwas
machen; 2. alarm: L. blasen,
schlagen.
Lärmapparat m alarmapparat. -bläser
m mil. alar mb låser.
lärmen 1. vi larme, bråke, skrike og
skråle; 2. vt einen wach 1.
Lärmer(in) m, f støier, bråkmaker.
Lärmglocke f alarmklokke, -kanone f
alarmkanon. -macher m 1. bråkmaker;
2. alarmist. -schuss m alarmskudd.
-trommel f alarmtromme. -zeichen n
alarmsignal.
Lärvchen n, -s; - liten maske,
halv-maske; ein hübsches L. (ansikt).
Larve /; -n 1. maske; 2. ansikt:
3. pl Larven spøkelser, uhyrer; 4. (v = w)
zool. larve.
lasch a (sj. og vulg.) slapp, treg, sløv.
Lasche f; -n tekn. 1. (jernbane o. a.)
lask; sjøu. kjøllask; 2. (skredder) lask,
kile; skjøte; buksesmekk; (lomme)klaff;
3. lask; skorem.
laschen vt 1. blinke (trær); 2. laske;
sette klaff i.
Laschheit f slapphet, treghet.
Lase (dial.) f; -n ølkanne, krus.
lasieren vt tekn. lasere (se KH).
Läsion f; -n med. lesjon (Verletzung).
lass a (sj.) slapp, sløv; likeglad.
Lassbecken n med. årelateskål, -bekken.
-binde f årelatebind.
Lasse m, -n; -n, Lassbauer m (før)
halvfri bonde, tiendeyder.
lassen (lässt — Hess — gelassen) I
som hjelpeverbum m. inf, 1. la, tilla(te):
das Licht brennen 1.; ich lasse ihn
grüssen (ber hilse); lass einmal hören!;
lass ihn kommen!; lass mich machen!
la mig greie det; etwas sehen 1. vise noe;
vermuten 1., dass ...; se også gehen I, 5,
fahren I, 2; 2. la, bevirke: einen rufen 1.;
den Arzt holen 1.; ich habe mir sagen
lassen (fått høre); sich einen Rock
machen 1.; 3. m.inf av vr: es lässt sich
nicht beschreiben; Gold lässt sich
dehnen; das lässt sich denken; das Bier
lässt sich kaum trinken, das Fleisch
lässt sich nicht essen; Gründe, die
sich hören 1.; es lässt sich nicht leugnen,
dass ...; das lässt sich besser sagen als
tun; das Buch lässt sich lesen; das Wort
lässt sich nicht übersetzen; sich sehen 1.
vise sig; 4. sein 1.: einen, etwas sein 1.
la en, noe være: lass mich sein!; lass das
sein!; 5. andre uttrykk med refl pron
(lassen ofte uoversettelig): er lässt sich
nichts abgehen (nekter sig intet); ich
werde mir das gesagt sein 1. (skal legge
mig det på hjertet); das hätte ich mir
nicht träumen 1.; sich keine Mühe
verdriessen 1. ikke spare sig noen møie;
6. la (skildre, fremstille som): der Dichter
1157
1212
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>