- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2035-2036

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Sprüchwort ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sprüchwort-

rimet tankesprog (sentens, aforisme).
-Sammlung f tankesprog-, sentens-,
afor-ismesamling. spruchweise adv som (i
form av) tankesprog (sentens, aforisme).
Spruchweisheit f visdom i (form av)
tankesprog osv.

Sprüchwort n = Sprichwort.

Sprudel m, -s; - 1. sprudling; 2.
sprudlende kilde; fremspringende
vannstråle), springkilde; sundhetsbrønn; 3.
fig. sprudlende kilde: S. von Humor
sprudlende humør; S. von Worten
ordskvalder.

Sprudelbad n dusj. -brunnen m —
Sprudel 2.

Sprudelei f; -en (stadig) sprudling,
bobling.

Sprud(e)ler m, -s; -, -in f; -nen ordrik
taler, skvaldrebøtte.

sprud(e)lig a 1. sprudlende, vellende,
boblende, overstrømmende; 2. som snakker
fort (jager i vei), skvaldrende.

Sprudelkopf m urolig hode, brushode.

sprudeln I vi 1. (sein) sprudle (velle,
boble) frem; 2. (haben) sprudle, velle,
boble, sprute; skumme, perle; surle,
plaske; (om dyr) fnyse, fræse, pruste;
koke over; ein sprudelnder Bach; 3. fig.
sprudle: der Witz sprudelt von seinen
Lippen; in sprudelnder Laune sein;
4. snakke rivende fort, skvaldre; sprute,
småspytte (under talen); II vt la sprudle,
slynge frem, ut: Beleidigungen s. Sprudeln
n sprudling; bobling; fræsing.

Sprudelquell m, -quelle f = Sprudel 2.
-salz n kildesalt; (især) karlsbadersalt.
-wasser n 1. fremsprudlende (-springende,
-vellende) vann; 2. vann fra springkilde.

Sprudler, sprudlig, se Sprud(e)Ier,
sprud(e)lig.

Sprühauge n gnistrende øie.

Sprühe /; -n = Sprühen, Sprühregen,
Sprühwelle.

sprühen I vi (haben og sein) 1. sprake,
sprute (sprudle), knitre, gnistre: das
Feuer sprüht; die Funken sprühten
nach allen Seiten; ihre Augen sprühten
(gnistret); 2. fig. er sprüht von Witz
er gnistrende vittig (kvikk); vor Wut s.
skumme av raseri; 3. der Regen sprüht,
el. upers es sprüht det duskregner; II vt
sprute, gnistre: Feuer, Funken s.; seine
Augen sprühten Feuer; sein Auge
sprüht Geist (lyser, gnistrer av intelligens).

Sprühen n, -s spruting, spraking,
knitring, gnistring.

Sprühfeuer n sprakende ild, ildregn.
-funken pl gnistregn, -regen m duskregn.
-welle f skummende bølge, brottsjø.

Sprung m, -(e)s; -e* (dimin Sprünglein,
Sprüngelchen) 1. sprang, hopp (sett, kast):
ein S. zum Fenster hinaus; einen S.

1945

-Sprunghöhe

machen; ein S. über den Zaun, über das
Pferd usw.; ein weiter, hoher, zu kurzer
S.; im Sprunge i spranget (hoppet); mit
einem Sprunge med ett sprang
(hopp, sett); auf dem S. stehen stå på
spranget (ferdig til hoppet); es ist nur
ein S. (svipptur) bis dorthin; einen S.
(svipptur) nach Hause machen; fig. ein
S. in der Gedankenfolge; 2. (turn)
sprang, sats: S. mit Anlauf (med tilsprang,
tilløp); S. aus dem Stand (uten tilsprang,
tilløp); 3. tilbakesprang; rikochett; 4. fig.
sprang, spring, sprell, sidesprang,
avstikker; einen S. machen gjøre en
avstikker; Sprünge machen 7. gjøre sprell,
sette sig på bakbenene; 2. gjøre sprett,
slå stort på, komme langt (også gjøre
dumheter); mit hundert Mark kann
man keine grossen Sprünge machen;
auf dem Sprunge sein, stehen stå (være)
på spranget til å dra av gårde, stå på
farten; wieder auf seine alten Sprünge
kommen falle tilbake til sine gamle
vaner; auf (el. hinter) jemandes Sprünge
(Schliche) kommen komme efter ens
knep; einem auf die Sprünge helfen
hjelpe en på vei; 5. agr. paring, bedekning;
wilder S. fri paring; 6. (jaktu.) hares
bakben; ein S. Rehe en flokk rådyr;

7. sprekk, revne: das Glas hat einen S.;
die Mauer hat Sprünge bekommen;

8. fiskekrok med flue; 9. (på vev) sprang,
skill (mellem øvre og undre varp); 10.
sjøu. = Spring 2.

Sprungbein n anat. springben, ristben
(talus). sprungbereit a ferdig til sprang,
på sprang. Sprungbock m avlsbukk;
-vær. -brett n springbrett; trampoline.
sprungfähig a (om avlsdyr) avlsdyktig,
paringsdyktig. Sprungfeder f =
Springfeder. -federmatratze f =
Springfeder-matratze. sprungfertig a =
sprungbereit. Sprungfischer m fluefisker,
sportsfisker. -fischerei f fluefiske, sportsfiske.
-geld n agr. springpenger,
bedeknings-avgift. -gelenk n ankelledd, -graben m
(sport) sprang-, hoppgrav.

sprunghaft a og adv springende,
usammenhengende; sprangvis; etwas s.
erzählen; eine sprunghafte Erzählung.

Sprunghaftigkeit f det springende,
springende gang (forløp), mangel på
sammenheng: die S. dieser Entwicklung.

Sprunghöhe f hopphøide. -hügel m
(sport) hoppbakke (på ski), -kasten m
(turn) (hopp)kasse. -konkurrenz f (sport)
1. (på ski) hoppkonkurranse, -renn; 2.
(om svømmere) stupekonkurranse. -latte f
(turn,) hoppstang (ved høidehopp). -lauf m
1. galopp; 2. skihopp, hoppløp, -renn.
-Iäufer m skihopper, -leistung f
hoppleng-de, -resultat, -pferd n (turn) hest. -riemen

2036

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free