- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2163-2164

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stürmig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stürmig—stürzen

værhane, -haken mil. stormhake. -haube
f mil. stormlue, hjelm-, storm-, vindhette.
-hindernis n mil. stormhinder. -hut m
1. = -haube; 2. stormhatt; sydvest; 3.
bot. stormhatt, lushatt, tyrihjelm
(aconitum); echter S. munkehette (aconitum
napellus).

stürmig a sj. = stürmisch.

stürmisch a og adv 1. stormfull:
stürmisches Wetter; das Meer ist s.;
stürmische Überfahrt; eine stürmische
Zeit; 2. stormende: stürmischer Beifall;
s. applaudieren; 3. stormende, rasende,
vill, voldsom, ubendig, heftig: eine
stürmische Leidenschaft; s. bewegt.

Sturmkappe f sjøu. sydvest, sturmklar
a sjøu. stormklar: s. machen (til å ta
imot storm). Stürmklüver m sjøu.
storm-klyver. -kolonne f mil.
stormkolonne,-tropper. -laterne f stormløkt,stall-løkt.~\aufm
stormløp, -angrep, -laufbrett n (turn)
springbrett, -laufen n — -lauf, -laufer
m 1. mil. stormløper, -angriper; 2. =
-vögel. -läuten n stormringing. -leiter f
1. mil. stormstige; 2. sjøu. stormleider.
-lied n stormsang (ved stormangrep).
sturmlos a = -frei. Sturmlücke f mil.
stormluke, bresje, -marsch m mil.
stormmarsj, -skritt, -möwe f zool.
fiskemåke, stormmåke (larus canus). -nacht
f stormnatt, -pfähl m, -pfahlreihe f mil.
(storm)palisade. -pfeil m mil. brandpil.
sturmreich a F stor mr ik. -reif a mil.
moden for storm(angrep). Sturmriemen
m mil. stor mr em, haker em (på hjelm).
-schaden m stormskade. sturmschnell a
stormsnar. Sturmschritt m (især mil.)
stormskritt, -schwalbe f zool. stormsvale.
-segel n sjøu. stormseil, sturmsicher a
= -fest. Sturmsignal n meteor,
stormsignal, -varsel, -stimme /
brumbass-stemme (i orgel), -strebe f stormhake, -krok
(på vindu). -Streichholz n
storm(fyr)-stikk(e). -trommel f (især mil.)
storm-tromme; alarmtromme. -truppen pl mil.
stormtropper.

Sturm-und-Drang-Dichter
(Sturm-und-Drangdichter) m (litt.-hist.)
storm-og-trangdikter. -Periode, -Zeit f
storm-og-trangperiode, -tid.

Stürmung f mil. storming: die S. der
feindlichen Stellung.

Sturmversuch m mil. stormforsøk.
-vögel pl zool. stormfugler, sturmvoll m
stormfull. Sturmwagen m mil. stormvogn,
tank. -warnung f stormvarsel,
-war-nungssignal n stormvarselssignal. -welle /
storm-, flobølge. -wetter n stormvær,
stormfullt vær. -Widder m = -bock.
-wind m stormvind, -wölke f stormsky.
-Zentrum n meteor, stormcentrum.

Sturz m, -es; -e* (dimin Stürzchen,

-lein) 1. fall; nedstyrtning,
sammen-styrtning; undergang, ruin; ein S. ins
Wasser, vom Pferde; der S. eines
Ministeriums; der S. der Preise; seinem S.
(ruin) nahe sein; ein S. (anfall) auf die
Feinde; der S. (nedslag) eines Raubvogels
auf die Beute; 2. voldsom hast (fart),
heftighet: etwas mit einem (auf den) S.
tun gjøre noe i bråhast; ein Glas auf
einen S. austrinken (i ett drag); 3.
skred, ras; berg. styrteplass (jor malm);
Stürze von den Felsen nedraste
fjellmasser (stein og grus); 4. (vann)fall,
foss, stryk: der S. eines Flusses;
5. styrtning, stup; brådyp; 6. hand.
S. einer Kasse kasserevisjon; 7. stump;
torso; der S. einer Säule; (jaktu.)
hjorte-hale; 8. deksel, (gryte)lokk; 9. (pl Sturze)
ark. (på dør, vindu) overligger, overstykke,
overtre, dør- el. vinduskubbe; dekksten)
10. dial. forklæ; kjoleskjørt; 11. (østerr.;
glasskule; lampekuppel; 12. røkfang; 13.
tekn. jernblikk.

Sturzacker m første gang pløid
(stubbåker. -bach m fossende bekk, fjellbekk.
-bad n styrtebad, styrt, dusj.

stürzbar a mulig (lett) å velte (å styrte
utfor).

Sturzbecher m seidel, -blech n tekn.
tynn jernplate, jernblikk. -brücke / =
Fallbrücke, -bügel m (ridn.)
sikkerhets-stigbøile.

Stürze /; -n 1. lokk, deksel (Sturz 8);
2. lydtrakt (Schalltrichter); 3. =
Sturzblech.

Sturzel, Stürzel m, -s; - stump;
(tre)-stubbe.

stürzen I vi (sein) 1. styrte, falle: vom
Pferde s.; das Pferd ist mit ihm gestürzt;
in einen Abgrund s.; mit einem Flugzeug
s.; zu Boden s.; 2. (om fjell o. 1.) styrte,
stupe (bratt ned); 3. styrte, ruse, fare:
wie toll stürzte er vorwärts; ins Zimmer
s.; er kam ins Haus gestürzt; einem zu
Füssen s. (kaste sig); das Blut stürzte
aus der Wunde; die Tränen stürzten
ihr aus den Augen; II vt 1. styrte (ned):
einen in einen Abgrund s.; einen ins
Elend, ins Verderben s.; einen vom
Throne s.; eine Regierung s.; einen
mit sich ins Unglück s.; einen zu Boden
s. (også fig.) ødelegge, ruinere en; den
Hals s. falle og brekke nakken; 2. styrte
omkull, velte, vende op ned på; slå ut,
tømme, helle; sette på (sig): den Inhalt
in ein anderes Behältnis s.; ein Behältnis
s.; einen Krug s. (tømme); berg. einen
Karren s. (tippe, vippe, bikke over);
Getreide s. (kaste om); hand. die Kasse s.
revidere kassen; nicht s.! må ikke veltes!
denne side op! (på kasselokk); eine
Ladung s. velte av et lass; einen Hut

2164 2 084

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1100.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free