Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - tributär ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tributär—triefen
(Abgabe, Zoll); einem einen T.
auferlegen; T. bezahlen müssen,
tributär a = tributpflichtig,
tributfrei a fri for (å betale) tributt.
-pflichtig a tributtpliktig, -skyldig.
Trichine /; -n zool. trikin: Fleisch auf
Trichinen untersuchen.
trichinenhaltig a trikinholdig, trikinøs:
trichinenhaltiges Schweinefleisch.
Trichinenkrankheit f pat.
trikinsyk-dom, trikinose. -schau f fleskekontroll
for trikiner, trikinundersøkelse.
-schau-amt n trikinundersøkelseskontor,
„fleske-kontrollen".
trichinig, trichinisch, trichinös a
trikinøs.
Trichinose / pat. —
Trichinenkrankheit.
Trichotomie /; -en trikotomi
(Haarspalten; Dreiteilung).
tricho’tomisch a trikotomisk
(haarspaltend; dreiteilig).
Trichter m, -s; - 1. (alm. og tekn.)
trakt: T. einer Mühle, eines
Grammophons, eines Lautsprechers usw.; durch
einen T. giessen; 2. krater (T. eines
Vulkans); 3. mil. krater, minegrop,
granathull; 4. anat. trakt, infundibulum
(i hjernen)-, 5. bot. traktformig
blomster-krone.
trichtartig a = trichtförmig.
Trichterblume f bot. petunia, -brust
f pat. „hønsebryst" (pectus carinatum).
-bucht / = -mündung. -feid n mil.
krater-, granathullfelt. -fisch m zool. =
Grundel. -form f traktform,
trichterförmig a traktformig. Trichtergelände n
mil. kraterterreng. -gelbling m bot.
traktkantarell (cantharellus
infundibuli-formis). -gewölbe n ark. trakthvelv.
-kolbe f bot. dunkjevle (typha latifolia).
-lilie f bot. 1. traktlilje (pancratium); 2.
funkia. -mine / mil. traktmine.~mündung
/ geogr. traktformig munning (pd bukt,
fjord o. /.).
trichtern vt helle (noe) gjennem en
trakt, trakte; fig. F einem etwas in die
Ohren t. tute en ørene full med noe.
Trichternetz n iraktformig nett, -ofen m
traktovn (til kalkbrenning). -Öffnung /
krater (eines Vulkans), -rand m (mest
mil.) kraterrand, rand pd (av, ved)
minegrop. -röhre f traktrør, -pipe. -Schlund
m — -Öffnung, -spinne f zool. trakt-,
vannedderkopp. -winde f bot. ipomea.
Trick m, -s; -e (-s) 1. trikk, knep,
kunstgrep-, 2. (kortspill) trekk (stikk over
seks i whist).
trick int.: trick track! klikk klakkl
Trickfilm m trikkfilm.
Tricktrack n, -s; -s trikk-trakk (slags
brettspill).
Trieb m, -(e)s; -e 1. (Trift) beite, havn,
havnegang-, beiterett-, drift, hjord-, 2.
(jaktu.) drev-, klappere-, 3. bot. gro-, spire-,
vekstkraft-, skudd; 4. drivkraft-, tekn. drev,
drivhjul; fig. fremdrift, fremferd, fart;
er hat keinen T. han har ikke noen fart
i sig; 5. drift, naturdrift; instinkt; trang,
lyst; tilskyndelse, impuls; hang,
tilbøie-lighet: sinnlicher, tierischer T.;
natürlicher T. naturdrift, instinkt; ein T.
(hang, tilbøielighet) zum Bösen; er hat
keinen T. (lyst, tilbøielighet) zum
Studieren; T. zur Tätigkeit virketrang,
-lyst.
Triebachse / tekn. drivaksel.
triebartig a driftaktig, -messig,
in-stinktmessig, instinktiv.
Triebbildung / bot. skudd-dannelse.
Triebel m, -s; - tekn. 1. (bøkkers)
drivholt, banddriver (Treibholz); 2. typ.
drivholt (Treibholz); 3. = Kurbel.
triebfähig a gro-, spirekraftig.
Triebfeder f (tekn. og fig.) drivfjær; die T.
von etwas sein fig. være drivfjæren til
noe. -feile f (urm.) drevfil.
triebhaft a impulsiv.
Triebkette f tekn. drivkjede. -kraft f
1. drivkraft; 2. gro-, spirekraft. -leben
n driftliv, kjønnsliv.
triebmässig a — triebartig.
Triebrad n drivhjul, drev; svinghjul.
-recht n beiterett.
triebsam a 1. = fruchtbar; 2. =
betriebsam.
Triebsand m drivsand, flyvesand.
-scheibe f tekn. drivskive, drevhjul.
-schnee m drivsne, drevsne. -schnür f
drivsnor, -snøre, -stahl m tekn. drevstdl.
-stange f tekn. drivstang (pd
dampmaskin, lokomotiv o. /.). -wagen m
(jernb.) drivvogn, motorvogn; skinnebil.
-wagenzeug n (jernb.) motortog. -welle
f = -achse. -werk n tekn. drivverk,
maskineri; mekanisme; transmisjon; med.
organisme, -zähne pl tekn. (driv)tenner
(pd tannhjul o. /.). -zeug n drivverk,
maskineri, mekanisme.
Tri’eder n (m), -s; - 1. mat. trieder,
triedrisk vinket; 2. = Triederbinokel n
triederkikkert (Art Fernglas).
Triefauge n rinnende (rennende) øie;
i pl ogsd = Triefäugigkeit, triefäugig a
med rinnende (rennende) øine, surøid.
Triefäugigkeit f surøidhet.
triefein vi (haben og sein) = träufeln,
triefen (trieft — troff, triefte —
getroffen (sj.), alm. getrieft) vi (haben
og sein) og vt dryppe; renne (rinne):
der Schweiss troff ihm von der Stirn;
seine Stirn trieft von Schweiss; vom
(von) Regen t.; das Wasser trieft vom
Dache; das Blut trieft aus der Wunde;
2309
2310
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>