- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2671-2672

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - verschimmern ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

verschimmem—verschleichen

verschimmern vi (sein) holde op å
skinne (lyse), tape sin glans.

verschimpfen vt 1. vanpryde, vansire,
skjemme-, 2. dial. = ausschimpfen,
verschimpfieren vt F — verschimpfen.
verschindeln vt tekke med spon.
Verschiss m, -es stud. boikott-, se Verruf,
verschlacken 1. vt f or slagge, forvandle
til slagg-, 2. vi (sein) og vr (sich v.)
forslagges.

Verschlacken n, -s, Verschlackung /;
-en forslagging, forslagning.

verschlafen st I vf 1. tilbringe med å
sove, sove bort: den ganzen Vormittag v.;
die Zeit v. sove over tiden, forsove sig;
2. sove fra (forsømme, komme for sent
til osv. ved å sove): eine Verabredung v.;
den Zug v.; 3. sove bort, sove av sig:
die Kopfschmerzen v.; den Rausch v.;
4. = beschlafen 2; II vr sich v. sove
over sig, forsove sig: III pp verschlafen
a forsovet, søvndrukken, søvntung, søvnig:
er war noch ganz verschlafen; mit
verschlafenen Augen; fig. ein
verschlafenes Städtchen.

Verschlafenheit / søvndrukkenhet;
søvnighet; døsighet.

Verschlag m, -(e)s, -e* bordvegg,
skillevegg; (ved bordvegg) avdelt rum, kott,
alkove, kabinett; bås, spiltau; (sjøu.)
skott: wasserdichter V.

verschlagen st I vf 1. slå igjen, spikre
igjen (til, sammen): Fässer, Kisten v.;
ein Fenster, eine Öffnung mit Brettern
v.; 2. avdele med skillevegg: einen Raum
v.; 3. bruke op ved spikring, spikre op:
viel Nägel v.; slå, hamre op: reines Gold
zu Blattgold v.; 4. ødelegge ved å slå
(hamre, spikre): die Eisen v. slå jernene
(redskapene) sløve; einen Hund v. slå
en hund sd den blir håndsky; 5. eine
aufgeschlagene Stelle im Buche v.
(bla over); ein Buch v. slå igjen (bla
over i) en (opslått) bok; 6. slå bort, slå
vekk: einen Ball v.; 7. sjøu. slå, drive
(ut av kurs, pd land osv.): ein Schiff
von der Fahrt v.; die Schiffbrüchigen
wurden auf eine einsame Insel v. (drevet,
kastet); an eine Küste verschlagen
werden; vom Sturme verschlagen
storm-drevet; fig. niemand kann wissen, wohin
er vom Schicksal verschlagen wird;
8. sich (dat) etwas v. forspille noe, gd
glipp av noe, miste noe: sie hat sich eine
gute Partie verschlagen; sich die Kunden
v. drive (skremme) kundene fra sig; 9. den
rechten Weg v. sj. gd feil av veien, gå
sig vill; (jaktu.) die Spur v. tape sporet;
10. sperre, stenge: einem die Aussicht v.;
es verschlug mir fast den Atem det tok
rent pusten fra mig; mir hatte es die
Sprache verschlagen jeg var blitt rent

målløs; II vi (sein og haben) 1. (sein)
bli kuldslått (om kold væske), bli lunken
(om varm væske, mindre alm.); Getränke
v. lassen; 2. (sein) sjøu. = verschlagen
werden (se I, 7): durch den Sturm
verschlugen wir nach Norwegen; 3. (haben)
virke, forslå (med saklig subjekt, mest
nektende el. spørrende): es verschlägt nichts
(nicht viel); was verschlägt das?; das
verschlägt mir nichts det betyr ikke noe
for mig, det er mig likegyldig; Bitten
und Klagen verschlagen nichts; nichts
will bei ihm v. ikke noe virker på ham,
alt er bortkastet på ham, han er
uforbederlig; III vr sich v. 1. (om skudd)
ikke treffe, gå feil (galt), komme på
villspor; 2. (jaktu. om skadeskutt dyr) gjemme
sig, dra til skogs; ein Tier verschlägt
sich in dem Zeug (vikler sig inn i
jakt-lappene); 3. sjøu. die Bö hat sich
verschlagen (har gitt sig, har trukket over);
IV pp verschlagen a 1. håndredd (om
hund); stormdrevet; forvillet; 2. (om
væske) kuldslått; avsvalet, lunken; 3. fig.
forslagen, listig, lur, slu, ful, snedig,
fiffig: ein verschlagener Mensch; ein
verschlagener Blick; verschlagene
Antworten geben.

Verschlagenheit f forslagenhet osv.
(se verschlagen IV, 3).

verschlammen vf (sein) tilslammes,
opslammes, bli grunnere av slam,
op-grunnes: ein verschlammter Fluss.

verschlämmen I vf 1. opslamme,
til-slamme, fylle med slam, mudre igjen
(til), tilstoppe; 2. = verschlemmen; II
vr sich v. = verschlammen.

Verschlämmen n, -s, Verschlämmung/;
-en til-, igjen-, opslamming, opgrunning.
verschlampen vf dial. la forfalle.
verschlaudern vf = verschleudern 2.
verschlechtern 1. vf gjøre slettere,
forverre, forringe, forderve: die Moral v.;
2. vr sich v. bli slettere, forverre sig,
forverres; bli dårligere, forringes; utarte,
degenerere: sein Befinden hat sich
verschlechtert; das Wetter hat sich
verschlechtert; die politische Lage hat sich
verschlechtert; diese Ware hat sich
sehr verschlechtert er blitt meget
dårligere; er hat sich verschlechtert det går
(økonomisk) dårligere med ham.

Verschlechtern n, -s, Verschlechterung
f; -en forverrelse; forringelse; fordervelse;
utartning, degenerasjon.
verschlecken vf = vernaschen.
verschleck(er)t a = naschhaft,
verschleichen st 2. vi (sein) (om tiden)
gd langsomt, snike (snegle) sig avsted
(hen); 2. vr sich v. snike sig vekk, krype
vekk (især om dyr): sich in ihre Höhlen
v.; sich unter (i) das Gras v.

2671

2672

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1354.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free