Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Weidenutzung ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Weidentitzung—weihen
m, -mücke f zool. gransanger
(phyllosco-pus rufus). -pfeife / = -fl,te. -rinde /
pile-, vidjebark. -röschen n bot. mjølke
(epilobium)-, schmalblätteriges W.
geit-skor, geit(e)rams (epilobium
angustifo-lium). -rose f bot. galleple pd vidje.
-rute f = -gerte. -sänger m =
-laub-sänger. -schössling m pile-, vidjeskudd.
-spane pl pile-, vidjespon. -staude f,
-Strauch m vidjebusk. -tragkorb m =
-korb, -trieb m — -sch: ssling.
-trocken-hürde f pile-, vidjeinnhegning, -kve.
Weidenutzung f bruk (utnytting) av
beite, beiting, havning.
Weidenwolle / vidjeull, ull i
vidje-knopper. -zeisig m — -laubsänger.
-zweig m pile-, vidjegren, -kvist.
Weideochs m okse på beite, havneokse.
-platz m beiteland, -mark. weidereich a
rik på beite(land).
Weiderich m, -(e)s; -e bot. =
Weidenröschen; gemeiner W. kattehale (lythrum
salicaria); gelber W. fredløs (lysimachia
vulgaris).
Weidestrich m tjorline, -tau. -trift f
beitemarker, -land. -vieh n buskap (fe,
teist) på beite, havnefe, -wald m skog
med beitemark, hage. -Wirtschaft f agr.
beitedrift, fedrift.
Weidfänger m jaktkniv. -genoss m
jaktkamerat. weidgerecht a —
jagdgerecht. Weidgeschrei n jaktrop.
-geselle) m 1. = -genoss; 2. jaktvokter,
-passer.
Weidicht, Weidig n =
Weidengebüsch.
weidlaut a (jaktu., om hund) som halser
for tidlig (vorlaut).
weidlich a og adv dyktig, gjev, kraftig,
drabelig, grundig, til gagns, ordentlig:
ein weidliches Geschlecht; ein weidlicher
Ritter; w. schmausen; etwas w.
ausnutzen; weidliche Prügel bekommen;
wir haben ihn w. ausgelacht; einen w.
schwitzen machen.
Weidling m, -s; -e 1. Champignon-, 2.
fiskerbåt-, 3. sydt. lermugge, -kar, -krus.
Weidloch n = Weideloch, -mann m
veidemann, jeger, weidmännisch a
jeger-messig, jaktmessig, jakt-, jeger-,
veidemanns–, weidmännische Sprache.
Weidmannsflasche f jaktflaske, feltflaske.
-mannsheil! int god jakt!
-manns-sprache / jegersprog. -messer n jaktkniv.
Weidner m, -s; - jeger.
Weidrecht n 1. jaktrett-, 2. hundenes
andeI i jaktbyttet.
Weidröschen n = Weidenr sehen.
Weidsack m jaktveske, -schrei m
jaktrop. -spiess m jaktspyd. -spruch m
i. jaktuttrykk; 2. stående uttrykk,
ynd-lingsuttrykk, -vending, -tasche / jakt-
taske. -werk n jaktyrke, jakt: das edle
W.; das W. ausüben, weidwerken vi
drive jakt, gd pd jakt. Weidwort n ord
av jegersproget, jegerord, jaktterminus.
weidwund a dødelig såret. Weidzille /
fiskerbåt.
Weiel m (ri), -s; - nonneduk, -tørklæ
(hodetørklæ for nonner).
Weife /; -n 1. garnvinde, hespetre,
vindetre, hespe, hespel; 2. sagramme,
-grind.
weifen vf og vi hespe, vinde (nøste)
op.
Weigand m, -(e)s (-en); -e (-en) gid.
kriger, kjempe.
weigern 1. vt = verweigern: einem
etwas w. nekte en noe; 2. sich w. vegre
sig: sich w. etwas zu tun; sich einem
Manne w. vegre sig ved (nekte) å gi sig
hen til en mann.
Weigern n, -s, Weigerung f; -en
vegring, nektelse, avslag: auf seiner W.
beharren; ich bleibe bei meiner W.
Weigerungsfall m (også hand.) im
Weigerungsfalle i tilfelle av vegring,
nektelse (f. e. d betale), -grund m
veg-ringsgrunn, grunn til vegring (avslag).
-protest m hand. protest mot nektet
betaling.
Weih m, -en (-es); -en (-e) = Weihe 1.
Weihaltar m innvidd alter, votivalter.
-becken n vievannskar. -bild n innvidd
billede, votivbillede, -tavle, -bischof m
viebiskop, stedfortredende (vikarierende)
biskop, suffraganbiskop. -brot n innvidd
brød, hostie, -brunnen m = -wasser og
-becken.
I Weihe f; -n zool. 1. myrhauk, -høk
(circus); 2. glente (milvus).
II Weihe f; -n 1. innvielse, vigsel,
preste(inn)vielse, ordinasjon: die W.
einer Kirche, einer Fahne; die W. eines
Priesters; die Weihen erteilen prestevie,
ordinere; die Weihen erhalten
(empfangen) motta prestevielse, bli ordinert;
die h heren (unteren) Weihen de høiere
(lavere) prestegrader; 2. salving, kroning;
3. inspirasjon, hellig ild (kraft), patos
(salvelse): die dichterische W. und Kraft.
Weihel m (ri) = Weiel.
Weiheling m, -s; - (omtr.)
prestekandi-dat.
weihen I vf 1. vie, innvie, vigsle,
ordinere: eine Kirche, Fahne; Wasser,
Kerzen, Glocken w.; einen zum Priester w.;
2. fig. vie, hellige, ofre: dem Tode, dem
Untergange geweiht sein; sein Leben der
Wissenschaft w.; jemandes Andenken
ein paar Tränen w. (ofre); II vr sich w.
vie sig, hellige sig (sitt liv), ofre sig: sich
w. lassen la sig ordinere; sich dem
Dienste Gottes w.
2949
2950
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>