- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
3061-3062

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Witwenschatz ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Witwenschatz—wo

Witwenschatz m = Wittum, -schleier
m enkeslør. -sitz m enkescete. -stand m
enkestand, -stuhl m den W. verrücken
F gifte sig på nytt. -tracht † enkedrakt.
-trauer / enkesorg; enkedrakt.

Witwentum n, -(e)s enkestand.

Witwenverbrennung f enkebrenning
(sutti). -Verpflegungsanstalt,
-versor-gungsanstalt / 1. enkehus, hjem for
enker, 2. enkekasse, -vogel m zool.
vida-finke, (paradis)enke (vidua).

Witwer m, -s; - enkemann.

witwerhaft a som en enkemann,
enkemanns-.

Witwerleben n liv som enkemann.

witwerlich a = witwerhaft.

Witwerschaft / = Witwerstand.

Witwerstand m enkemannsstand.

Witwertrauer f enkemannssorg.

Witwertum n, -(e)s = Witwerstand.

Witz m, -es 1. (uten pl) gid. kløkt,
klokskap, forstand: dazu reicht sein W.
nicht aus; 2. (uten pl) vidd, vittighet,
kvikkhet, åndrikhet, esprit, humor:
beis-sender, scharfer W.; geistreicher,
sprühender W.; mit schlagfertigem W. med
slagferdig vidd, med slagferdighet; von
raschem W. snartenkt, slagferdig, rask i
replikken; viel W. haben; er erzählt mit
W. und Laune; seinen W. betätigen,
zeigen, geltend machen; das ist der
ganze W., das ist eben der W. 1. det
er det som er det morsomme (vittige),

2. det er nettop pointet, er sakens kjerne;

3. pl -e vits, vittighet, morsomhet, vittig
bemerkning, vittig innfall: gute, schlechte
Witze; faule (vovede) Witze; alte Witze;
zweideutige, unanständige Witze; Witze
machen, reissen, erzählen, loslassen; lass
deine faulen Witzel; 4. pl -e stud. fest,
festlig tilstelling, optog, dansemoro-, gøi,
lystighet.

Witzader / humoristisk åre. -blått n
vittighetsblad, -bold m vitsmaker, vittig
hode (fyr), spøkefugl; 2. (hoff)narr.

Witzelei f; -en vitsmakeri; dum (søkt,
bløt) vits; Witzeleien (også) spøkefulle
hentydninger.

witzeln vi vitse, si vitser, (ville, søke å)
være vittig: über einen w. si vitser, ville
være vittig på ens bekostning.

witzen vt — witzigen.

witzerfüllt a full av vidd, av kvikkheter,
av åndrikhet.

Witzespfeil m (omtr.) viddets pil,
vittig-hetspil.

Witzfunken m vittig (kvikt, åndrikt)
innfall, tankelyn. -hascher m
vittighets-jeger. -hascherei / vittighets jakt.

witzig a 1. vittig, kvikk; lystig, morsom,
komisk; (ogsd) kløktig; (ogsd) skarp,
bitende, sarkastisk; er ist sehr w., er ist

ein witziger Kopf (Mensch); witzige
Einfälle; witzige Ideen; eine witzige
Bemerkung, Antwort; das hat er ganz
w. (schlau) gemacht; 2. gId. vis, klok
(av skade).

witzigen vt gjøre klok(ere), gjøre
forsiktigere): das wird ihn w. det kan være
ham en lærepenge; durch Schaden
gewitzigt werden bli klok av skade.
Witzigung f; -en lærepenge, advarsel.
Witzjäger m = -hascher. -kopf m
vittig hode.

Witzler m, -s; -, Witzling m, -s; -e
vitser, vitsmaker, (især) en som sier
dårlige (bløte) vitser.

witzlos a uten vidd, flau. Witzmacher
m = -bold 1. -rede f vittig (kvikk,
morsom) tale; (også) vittighet(er).
witz-reich a full av vidd, vittig, kvikk, morsom.
Witzreisser m = -bold 1. witzsprühend
m sprudlende av vidd, lynende vittig
(kvikk). Witztapper m (østerr.) bløt vits.
-wort n vittig ord, vittighet, vits.
w. L. fork. = westlicher Länge,
wo I adv 1. inter hvor (pd hvilket sted):
wo ist er?; wo mag er denn nur sein?
hvor i all verden kan han være?; ich weiss
nicht, wo er ist; wo wollen wir uns
treffen? hvor skal vi treffes?; wo steht
das (geschrieben)?; wo bleibt das
Frühstück?; von wo (woher) stammt er?;
wo kommst du her?; wo gehst du hin?;
ich will wissen, wo du hingehst; wo
kommt das Buch hin? hvor skal
boken stå?; wo anders als hier sollte
ich ihn suchen?; ach wo! nei langt ifra!
for noe snakk (tøv)! ikke tale om!; 2. rei
hvor; der hvor; (om tid) da; die Strasse
(das Haus), wo ich wohne; hier ist es,
wo ich wohne det er her jeg bor; überall,
wo Menschen leben; er ging nach
England, wo grosse Freiheit ist; es gibt
kein Land, wo er nicht gewesen ist;
der Ort, von wo ich komme; wo du
hingehst, will ich auch hingehen; wo
noch Leben ist, ist noch Hoffnung;
die Zeit kommt noch, wo (da, dass) er
sein Unrecht einsehen wird; es gab eine
Zeit, wo mein Wort bei ihnen etwas
galt; der Tag, wo ich sie zum erstenmal
sah; an den Tagen, wo grosser Besuch
auf dem Schlosse war; im Februar,
wo die Vögel sich paaren; in dem Jahrej
wo ...; im Sommer, wo ...; jetzt wo
nu da; es war an jenem Abend, wo ...
det var den kvelden da...; 3. ub rei
(i forb. m. immer, auch, nur) hvor enn,
hvor som helst: wo immer ich ihn treffe
hvor jeg enn treffer ham; wo er auch sein
mag; wo sich nur etwas rührt hvor som
helst noe rører sig; 4. ub et eller annet sted,
ensteds, etsteds (irgendwo): das Buch

3061

3062

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1549.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free