- Project Runeberg -  Det norske folks historie / VI /
98

(1941-1943) [MARC] Author: Peter Andreas Munch
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

98

EYSTEIN OG SIGURD MAGNUSSØNNER

hold hos os», sagde han, «havde vi altid saa megen Morskab af din Tale; nu er det
anderledes: jeg vil ikke bebrejde dig derfor, da jeg er vis paa at du ej giver mig
Skylden, dertil er du alt for fornuftig; men Aarsagen ønsker jeg dog at vide».
«Den rette Aarsag, Herre, har jeg ondt for at sige», svarede Ivar. «Saa faar jeg
gjette mig frem», sagde Kongen; «er der en og anden her, som du ej kan Ude?»
«Nej, Herre», svarede Ivar. «Tykkes det dig da», vedblev Kongen, «som om du
ej nyder saa megen Ære af mig, som du kunde ønske?» «Heller ikke det», var
Ivars Svar. «Har du maaskee Lyst til at besøge andre Høvdinger», spurgte Kongen.
«Nej langt fra», sagde Ivar. «Da bliver det vanskeligt at gjette, hvad det kan
være», sagde Kongen; «skulde det da maaskee være en eller anden Kvinde her
eller i andre Lande, som du elsker?» Ivar kunde ikke negte det. «Lad ikke det
bekymre dig», sagde Kongen, «hvis den Kvinde er paa Island, saa drag derhen
til Vaaren; jeg skal give dig baade Penge og Udmerkelser, saa vel som Brev og
Indsegl til dem, der raade for hendes Haand; og jeg tænker neppe, der findes
nogen, som ikke føjer sig efter min venlige Anmodning, eller frygter mine Trusler».
«Det lader sig dog ikke gjøre», svarede Ivar. «Hvad», sagde Kongen, «skulde det
ikke lade sig gjøre? maaskee er hun da gift med en anden, men ogsaa i dette
Tilfælde tænker jeg nok, at jeg skal kunne skaffe dig hende til Egte, naar jeg
endelig vil». «Ak nej», sagde Ivar, «det er min egen Broder, som er gift med hende».
«Det er en anden Sag», svarede Kongen; «saa er det umuligt. Dog har jeg et
godt Raad. Strax efter Juul drager jeg om paa Vejtsler; da skal du være med,
og vil da faa see mange yndige Kvinder, blandt hvilke du kan vælge dig hvem
du vil, naar hun kun ej er af kongelig Æt». «Ak Herre», svarede Ivar, «min Sorg
bliver netop vakt paany og min Smerte bh ver desto større, naar jeg seer fagre
Kvinder, thi da mindes jeg aller meest om hende, jeg elsker og ej kan faa». «Saa
skal jeg give dig Ejendomme og Besiddelser at styre: det vil adsprede dit Sind»,
sagde Kongen. Dog heller ikke dette behagede Ivar, lige saa lidt som Kongens
Tilbud, at give ham Penge til at drage i Kjøbfærd. «Da bliver det vanskeligt at
finde paa Raad», sagde Kongen, «thi jeg har nu forsøgt alt hvad jeg kunde. Nu
er det blot eet tilbage, hvilket dog synes ubetydeligt i Sammenligning med hvad
jeg før har foreslaaet, men som vi dog altid kunne forsøge: kom til mig hver Dag,
naar Bordene ere fremme, og jeg ikke sidder ved vigtige Forretninger; da skal
jeg tale med dig om denne Kvinde, saa meget som du vil, og give mig god Tid
dertil; ofte lettes Sorgen ved at tale om dens Gjenstand; heller ikke skal du
nogensinde ved slig Lejlighed gaa fra mig uden at have faaet en Gave». Dette Tilbud
modtog Ivar med stor Taknemmelighed. Saa ofte Kongen ikke optoges af vigtige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:43:45 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorsk/6/0108.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free