Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 NORRØN DIKTNING
kvadet om Helge Hundingsbane. Helgediktene er tre, kvadet om Helge
Hjorvardsson og de to kvad om Helge Hundingsbane. Disse kvad er langt
mere lyrisk diktning enn de før nevnte Edda-kvad, og deres helter er
storladne, stort- og sterktfølende menn og kvinner, og handlingen er dra-
matisk beveget. Det er noe tilbakeskuende i deres stemning, en lengten
hjem til en større svunnen tid. Det er dikte som vel er blitt til i den
kristne tid, men for deres skaper står den gamle tro i lys av sterke sagn
og veldige bedrifter. Et mørkt livssyn rår i diktet og det er utformet med
maktfull fantasi i klare, store billeder. Selve handlingen fortelles kort og
knapt og helten er risset i linjesterk tegning. Hvilken fantasivelde er det
ikke i innledningsverset til kvadet om Helge Hundingsbane:
I dagens ophav da blev Helge
mens ørner skrek den hugstore
og hellige vanne båret av Borghild
falt fra himmelfjell. i Brålunde.
De mest omfangsrike av de sagnhistoriske dikte er de som handler om
Gjukungene og Sigurd Favnesbane. Sagnet om Volsungene, som senere
blev fortalt i en stor saga, er kommet til Norden omkring år 900. Edda-
diktene er bruddstykker og deres sanger er fra forskjellige tider og har
sine forskjellige kilder. De er langt oprinneligere enn det tyske ridderdikt
Nibelungenlied, men de yngste av Edda-kvadene er blitt påvirket av tysk
diktning. De nordiske folkeviser som handler om denne sagnkrets, har
sitt stoff vesentlig fra senere innvandrede sagn.
Hovedpersonene i Edda-diktene er Sigurd Favnesbane, Gjukes datter
Gudrun og hennes brødre, valkyrien Brynhild og hennes bror hunner-
kongen Atle, dvergen Regen, goterkongen Jormonrek og kong Jönakr,
Gudruns siste mann. Diktene savner i den form vi kjenner dem, episk
sammenheng, men eier stor lyrisk styrke og djervhet i skildringen. Som
i intet annet nordisk dikt raser her lidenskapene, tunge og tragiske, ulykke-
svangre og mørke. De herjer til døden, ved diktets slutning er Gudrun
den eneste gjenlevende, plyndret og ribbet for alt. Mørke skjebnemakter
rår over diktets mennesker. Hvad trolldomsmakt skåner, legger de selv
øde med sin ville elskov som heller krever den elskedes død enn å se
hans lykke med andre. Gullet, det farlige gull som bringer ulykker over
den som eier det, spiller mere rolle som sammenbindende motiv enn som
skjebnebestemmende årsak. Det er menneskenes eget indre det gjelder,
deres smerte og alt beherskende lidenskap. Gullet er blitt igjen som det
sagnmessige billede på de livets hemmeligheter som ingen kunde råde. Det
er nordisk stemning i dette fjerne sagndikt. Dets knapphet i de sterke
uttrykk, dets stumhet i sorg, den malende realistiske styrke i billedene,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
