Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EDDA-KVADENE | 15
det direkte i handlingen, alt dette er trekk som er typiske for nordisk
diktning og som avklaret og behersket går igjen i sagaene. Og i Sigurd
Favnesbane har nordisk fantasi skapt mannen efter nordboens hjerte, den
djerve, dristige, åpne og redelige helt, som overgår alle i idrett og mann-
domskraft, på en gang tro-
fast og kvinnekjær, — egen-
skaper som diktet — som
sagaene — forenet ved å la
ham ligge under for troll-
domsmakt. Det er en sagn-
helt for et folk som fikk sin
sagahelt i Gunnar fra Li-
darende og sin historiske
helt i Olav Trygvesson.
Ingen vet hvem som har
diktet Edda-kvadene. Selve
det mytologiske og sagnhis-
toriske stoff, mytologien og
sagnet i det, kan ikke sees
å ha vært gjort til gjenstand Kong Atle lar hjertet skjære ut av Hogne. Utskjæring i tre
for noen individuell be- fra Austad kirke i Telemark.
handling, det er ingen personlig «opfatning>» av det — selv om nok tids-
avstanden her kan lede oss vill og gjemme bort nyanser. Men efter den
tids opfatning diktet ikke Edda-kvadenes forfattere, de fortalte og omsatte
i bunden form et gitt stoff, som de stod i et lignende forhold til som saga-
forfatterne til sitt. Først skaldedikterne var diktere i gammel mening, slik
at deres navn burde bevares.
Kvadene har innenfor de forskjellige grupper et sterkt fellespreg.
Særlig gjelder det heltekvadene. Deres mennesker er mere typer enn
enkeltindivider, selv om der stundom kan gis skarpe individuelle drag.
De er tegnet i storladne linjer med en viss felleskarakteristikk som sagn-
og helte-figurer. Og deres følelser er veldige, primitive. Blir de sammen-
satte, kryssende, forstår dikteren det ikke, men skylder, slik han har det
fra sagnet selv, på trolldom. Det er i karaktertegningen meget som fører
over til sagaen (Brynhilds forhold til Sigurd), og noen enkelte lyrisk-
tragiske drag som er gått over i folkevisen.
Edda-kvadene har vært den store bærende diktning i det gamle Norden.
De er grunnlaget for hele den norrøne lyrikk. Kvadenes indre stemning
og deres form og billedrikdom har virket bestemmende på poesiens videre
utvikling.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
