Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 NORRØN DIKTNING
var hede den kultur, den ånd som rådet i kongeriket og i kongens nærhet,
som blev den bestemmende for deres kunst. Ættesagaene er derimot ster-
kere bundet til Island, selv om der naturligvis også har vært nu tapte
norske ættesagaer. Kongesagaene igjen forteller norsk historie, og det er
ingen vesensforskjell mellem ættesagaene og kongesagaene. Det er derfor
naturlig å opfatte hele denne litteratur som en felles, en norrøn litteratur,
opstått av en felles kultur. Det er da heller ingen indre eller ytre forskjell
på de kvad som diktes av islandske og de som diktes av norske skalder.
Men det bør naturligvis samtidig understrekes, først og fremst hvor det
gjelder ættesagaene, at norsk i snevrere betydning er denne diktning ikke,
den er islandsk, skapt av islandske menn, og det er Islands særlige innsats
i en norrøn felleskultur som det er tale om.
I skaldediktningen kom formen til å spille en stadig større og større
rolle, og all denne diktning løp til slutt ut i og gikk under i en praktsyk
og tom form. Til slutt blev det bare det skalden skulde vise, at han kunde
sin form. Det er Snorres stolthet at han kan alle de versemål som før har
vært brukt og ennu kan presse sproget sammen til et par nye. Så snever
og så kunstig var sprogdrakten, så fast trukket grensene for billed-anven-
delser, at følelser og tanker meget tidlig tok til å forkrøbles og fantasien
til å visne. Opfinnsomheten, all sann diktnings farligste fiende, tok
makten.
Noen av de eldste kjente skaldekvad, Torbjørn Hornkloves «Hrafns
mål» og to andre «Eiriksmål» og Håkonarmål» er diktet i målahåttr, men
ellers er de fleste avfattet i et versemål som er utviklet av fornyrdislag,
og som kaltes dröttkvædr håttr, versemålet for krottkvadet. Hver linje
består av 6 stavelser, hvorav 3 betonet. Et drottkvedet dikt, et dråpa,
skulde helst være meget langt, hvilket ofte førte til at det blev uttværet,
og skulde bestå av en innledning og en slutning, og så selve diktet som
var opdelt i mindre avdelinger ved det såkalte stev, omkvedet. Manglet
omkvedet, het diktet en flokk, «flokkr», og omhandlet da bare en enkelt
begivenhet.
De aller fleste skaldekvad handler om konger og høvdinger og deres
bedrifter. Enkelte forteller om de gamle guder. Skjoldkvad er dikte om
de billeder som fantes på skjold som høvdinger gav skaldene. Et enkelt
kvad, Ulfr Uggasons husdråpa, har til emne billed-utsmykningen i en hall.
Niddikte vrimlet det av, onde, hatefulle, bitende, vittige eller fulle av
kald flir, de spilte en stor rolle, fordi det var noe nær den verste hån
en mann kunde tilføie en annen, den å lage nidvers om ham. Men få er
bevart. Heller ikke er det mange kjærlighetsdikte som er kjent, det var
straff for å føre dem videre, det var å bringe en kvinne på folkemunne.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
