Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 NORRØN DIKTNING
håret hans var ulvgrått og tykt, og han var tidlig blitt skallet. Som han
satt slik, drog han det ene brynet ned over kinnet og skjøt det annet op
i hårroten. Han var svartøiet og mørk. Han vilde ikke drikke, skjønt det
blev budt ham, men drog brynene op og ned. Kong Adelsten satt i høi-
setet. Også han hadde lagt sverdet over knærne, og da de hadde sittet
slik en stund, drog kongen sverdet av skjeden og strøk en stor og god
gullring av armen og stakk den på sverd-odden, stod op og gikk frem på
gulvet og rakte den over ilden til Egil. Egil stod op og drog også sitt
sverd og gikk frem på gulvet. Han stakk sitt sverd inn i åpningen på
ringen og drog den til sig og gikk tilbake til sin plass. Kongen satte sig
i høisetet. Men da Egil hadde satt sig, drog han ringen inn på sin arm
og brynene kom i godlag igjen. Han la ned sverd og hjelm og tok hornet
som blev rakt ham og drakk ut. Siden drakk Egil sin del og snakket med
de andre menn.»
En stor og merkelig dikter og runemester var han, og få norrøne
diktere gir i sine kvad slike vidnesbyrd om sitt eget indre sjeleliv. Egil
er skald av den dype indre trang som skaper det personlige uttrykk. Han
er av de få som vidner om hvorfor han er skald — for å lindre sin smerte,
fri sig for sin sorg. Hans diktning er hans lidenskaps naturlige uttrykk.
Det heter i «Sønnetapet»:
Derfor ei bloter Den lytefrie Nu tung er tanken.
jeg Viles bror, kunstens gave Min stund er nær;
gudefyrsten, gav ulvens uvenn, døds-nornen
med glad sinn. den kampvante. på neset står.
Dog til min lykke Og det sinn Men jeg skal glad,
gav Mimers venn hvormed jeg skapte med villig sinn
den gave som stilner av falske venner og uten sorg
sinnets smerte. mig sikre fiender. vente døden.
Egil hadde intet stort og omfattende syn, hans verden var snever.
Hans styrke er den inderlighet hvormed han føler for det som er hans og
er ham kjært. Denne barske, rå og hensynsløse viking var et varmt og
ømt familiemenneske, han hygger sig som en bjørn i sin hule, og han var
en dyptfølende og urokkelig trofast venn. Slekten og hjemmet binder ham,
kjærligheten til sønnene skaper hans største dikt og vennefølelsen et av
hans andre.
Egils tre store kvad er Høfudlausn, Sonatorrek og Arinbjarnarkvida.
Det første, Høfudlausn, er det dikt hvormed han kjøper sig fri for Eirik
Blodøks” hevn. Intet kan vidne stoltere om den heder diktekunsten nød
i den tid, enn denne hendelse. Eirik hadde all grunn til vrede — Egil
hadde drept hans sønn, reist nidstang med trollruner mot ham og diktet
en nidvise om ham. Det syntes utenkelig at Eirik skulde skåne ham —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
