Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SKALDEDIKTNINGEN 23
far Skallagrim var begge gode skalder.
Men i Egil får slekten sin ypperste dikter.
Han er som personlighet sin tids sterkeste
og mest utpregede mann. Vill, hevngjer-
rig, pengegrisk, tung og steil, stolt og
barsk, rettskaffen til det ytterste. Det er
ingen blide eller mildnende drag hos
ham, ingen forfining, han er viking av
den gamle skole. Men så er det heller
ikke noe fusk ved ham, han er hel, men-
nesketypen i ham har ikke tatt til å rakne
op i kantene. Han er alt annet enn usym-
patisk. Men han gir ikke blide inntrykk.
Syv år gammel — forteller sagaen —
drepte han en eldre gutt som han lekte
med og som plaget ham i leken. Tolv
år gammel hugg han ned en av farens
menn, fordi faren, ikke mannen, hadde
voldt Egils fostermors død. Så han kom
tidlig i øvelse, og fikk tidlig sitt sinn her-
det. Og han sørget selv for å holde øvelsen
ved like, og hans sinn blev ikke mykere
med årene.
Sagaen har gitt et levende billede av
hvordan Egil så ut. Det er i den ypper-
lige scene mellem ham og kong Adelsten
efter at Egil har begravd sin bror Torolf
som falt i slaget på Vinhede. «Siden,»
forteller sagaen, «för Egil med følget sitt
til kong Adelsten og gikk straks til kongen
som satt ved drikkebordet. Der var stor
Olav den Hellige.
Middelalderlig maleri på tre fra ca. 1440.
Oprinnelig i Trondheims domkirke.
lystighet. Da kongen så at Egil var kommet inn, sa han at de andre skulde
rømme den lavere benk for Egil og hans følge, og at Egil skulde sitte i
høisetet mot kongen. Egil satte sig og skjøt skjoldet for sine føtter. Han
hadde hjelm på hodet og la sverdet over knærne og snart trakk han det
halvt ut og snart skjøv han det inn igjen. Han satt høireist og barsk. Egil
hadde et stort ansikt, var pannebred og med svære øienbryn, nesen var
kort og tykk, overleben sid og lang, haken og kjakene brede og digre.
Halsen var tykk og han hadde veldige skuldrer. Når han blev sint, så han
hård og illslig ut. Han var velvoksen og høiere enn noen annen mann,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
