Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Ættesagaene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
64 NORRØN DIKTNING
store utenlandsreise; om tre år skal han være tilbake, og så lenge skal
hun vente på ham. Mellem de to unge er intet ondt. Gunnlaug drar ut
og vil overalt være den første, og i et sterkt utbrudd av selvhevdelse kren-
ker han Ravn, som også er skald og som er likeså målbevisst og bereg-
nende, som Gunnlaug er overilet og heftig. Ravn reiser hjem til Island
før Gunnlaug og frir til Helga, og da Gunnlaug på grunn av uhell ikke
kommer til treårsfristen, og faren nødig ser Helga bundet til Gunnlaug,
tvinger han datteren til å gifte sig med Ravn. Gunnlaug kommer tilbake
den dag Ravn og Helga holder bryllup. Et mesterstykke av knapp, til-
bakeholden lidenskapelig fortellerkunst er skildringen av Gunnlaug og
Helgas møte. Gunnlaug hviler ikke før han har nådd sin hevn; og det
er over Ravn, tross hans svik, noe mandig og uforferdet, han søker ikke
unda, han er ingen undermålsmann. Da holmgang blir forbudt av Alltin-
get, reiser de to til Norge for der å kjempe kampen ut. I striden sviker
Ravn igjen; Gunnlaug har gjort ham kampudyktig, men Ravn lokker ham
så nær, at han kan gi ham banehugg. Da sa Gunnlaug: «Ille svek du
mig nu og umandig för du frem, nu jeg trodde dig så godt.» Ravn svarer:
«Det er sant,» sier han, «men jeg kan ikke unne dig Helga den fagres
favntak.» Det er som man tilgir Ravn hans svik for de ordene.
Et kort og skjønt slutningskapitel forteller Helgas skjebne. Hun blir
gift med en bra mann, en rask mann var det, en god og rik mann også,
men «Helga holdt lite av ham, for hun kunde ikke glemme Gunnlaug,
skjønt han var død.» Det er henne største glede å ta frem den kappen
Gunnlaug hadde gitt henne, og sitte
lenge og se på den. En gang herjet
en svær sykdom på Torkel og Helgas
gård, så mange lå lenge syke. Helga
blev også dårlig, men lå ikke. En
lørdags kveld satt Helga i ildhuset,
og hvilte hodet sitt på knærne til hus-
bonden og lot ta frem den kappen
Gunnlaug hadde gitt henne. Da hun
fikk den, satte hun sig op og bredte
kappen ut for sig og stirret på den
en lang stund. Og siden sank hun til-
bake i sin manns fang og var da død.
De her nevnte sagaer er bare et
par av den lange rekke av ypperlige
sagaer hvorav mange står fullt på
Sigmund Brestessons grav på Færøyene. høide med de her nevnte. Det er den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
