Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Ættesagaene - Foraldersagaer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FORNALDERSAGAER 65
Parti fra Vatsdalen hvor Vatsdølenes saga foregår. Jørundarfell i bakgrunnen.
vakre og følsomme saga om Gisle Sursson og den fantasifulle, høist eien-
dommelige Grette Åsmundssons saga, om den fredløse kjempe Grette, hvis
krefter og evner aldri blir utfoldet annet enn i fredløs kamp, og hvis sinn
tar farve av ensomheten, av mørke, av uhygge, men som allikevel bevarer
en forunderlig spenstighet, en utholdenhet og særmerket sjelelig styrke.
Og det er den før nevnte og omhandlede Kormåks saga og sagaen om den
lavættede rike slyngel Hønse-Tore. Videre Fostbrødre-sagaen om Tormod
Kolbrunarskald og Torgrim, Vatsdølasaga om Ingmund den gamle og hans
sønner, den ypperlige Viga-Glums saga, den ville og mørke Dropløgssøn-
nernes saga, den tragiske Hallfredarsaga og den humørfylte Bandamanna-
saga. Den ville og lidenskapelige Orkneyingasaga eller Jarlasøgur forteller
Orknøi-jarlenes historie fra det 9. århundre til 1222. Færeyingasaga, hvis
hovedperson er Sigmund Brestesson — hvorom det også er en Påttr — for-
teller om begivenheter på Færøiene. Eirik Rødes saga og Leiv Erikssons
saga beretter om Grønlands og Vinlands opdagelse.
Ættesagaene var ment som historisk sannferdige fortellinger om is-
landske slekter. Men den tid, som alle tider, hadde sin trang til ren under-
holdning, til fri fortelling, til ikke å la sin fantasi binde av hvad tilhørerne
$—1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
