Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Snorre Sturlasson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SNORRE 79
Gården Odde. I bakgrunnen sees Vestmannøiene, litt til høire Njåls gård Bergthörsval.
Jon Loftsson var ikke bare en mektig mann, han var rikt utrustet og
hadde omfattende interesser. Odde hadde i lange tider vært et kultur-
centrum på Island. Jons farfar var Sæmund den Frode; han hadde holdt
skole på Odde, og hans sønn Loft holdt den vedlike. Jon hadde også
geistlig utdannelse. På Odde var ennu Sæmunds boksamling. I slik luft
vokste Snorre op, han lærte å lese og skrive; lovkyndighet og litt latin
fikk han og lært, og fikk tidlig innvielse i skaldediktning og sagafortelling.
Odde-slektens sterke historiske interesser blev hans egne fra barnealderen
av. Og her så han de store høvdinger møtes og hørte om deres strid, deres
ferd og de mål de satte sig. Alt egget et ungt, ærgjerrig og vitebegjærlig sinn.
Han fikk tidlig inntrykk av hvad høvdingmakt betydde. Hans fosterfar
lå i åpen strid med biskop Torlak i Skålaholt, — det var i det mindre
den samme strid som den kong Sverre hadde kjempet med kirken i Norge,
og Jon Loftsson fulgte den vei Sverre hadde gått, og seiret. Gjennem sin
fosterfar var Snorre knyttet til høvdingene i kampen mot biskopene og
holdt sig nok til den siden også. Men i den lange og onde strid mot den
merkelige biskop Gudmund, som steilt og ubønnhørlig holdt på kirkens
fulle frihet, og som forarget høvdingene ved sitt selsomme liv, omgitt av
tiggere og alskens løse fugler, alltid givende og givende igjen, — var Snorre
den som ydet Gudmund beskyttelse. Alt i Gudmunds liv, hans urokkelige
tro og usedvanlige ferd var Snorre fremmed. Men han følte sig grepet av
ham, av hans rene og sterke sinn, på samme måte som han i sin historie-
fortelling blev sterkere grepet av Olav den Helliges personlighet enn av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
