Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94 NORRØN DIKTNING
Religiøs litteratur. Efter Olav den Helliges død og efter at sagnene
hadde hevet hans skikkelse til helgen, fikk kristendommen en stadig
sterkere makt over fantasilivet. Det kirkelige liv øket og de religiøse
interesser blev ved siden av de historiske de bærende i åndslivet. Det
kristne trosliv tok til å farve sagafortellingen. Mange ganger står de
religiøse utbrudd bare som gjengse fortellerfraser, små passende gudelige
utbrudd. Men like ofte merker man en brennende fanatisk og svermerisk
religiøs tro. I så henseende er Ravn Sveinbjørnssons saga karakteristisk.
Ravn som tilhørte en kjent læge-slekt og selv virket som læge og var en
god venn av biskop Gudmund Aresson, kom i strid med sin frende Torvald
Snorresson og blev drept av denne. Ravns saga er skrevet av en samtidig som
utvilsomt selv har fulgt begivenhetene på nært hold. Forfatteren er geistlig,
og ennu mens han skriver, flammer hans ånd av vrede over Torvald og
begeistring over Ravn. Men hvad der særlig interesserer, er sagaens forsøk
på å skildre Ravn som religiøs personlighet. Det er Ravns trosiver og
sjeldne fromhet som gjør ham til en ensom og lite forstått mann.
Det finnes en rekke sagaer om kirkens menn, skrevet i den samme
stil som de verdslige sagaer. De fleste er uten forfatternavn. En navn-
gitt kjennes, og det er den munken Gunnlaug Leivsson har skrevet om
den første biskop til Holar, Jön Øgmundsson. Den latinske original er gått
tapt og oversettelsen er ufri og dårlig. Sagaen er skrevet med sviktende
kritisk sans og hører mere til opbyggelsesskriftene enn til den historiske
litteratur.
De øvrige biskuparsøgur er av ukjente forfattere. Om de fem første
biskoper i Skålaholt (1056—1176) finnes et større verk, Hungrvaka, —
skriftet skal vekke hunger efter å få vite mere om biskopene. Det er en
livlig og likefrem historisk fortelling med god karakteristikk av de for-
skjellige biskoper. Pålssaga forteller om biskop Pål Jonsson og er rimeligvis
skrevet av forfatteren til Hungrvaka og har de samme fortrin. Snakkesalig
og vidløftig, men full av oplysninger, er sagaen om Torlak den Hellige.
Om den merkeligste religiøse personlighet på Island, biskop Gudmund
(f. 1161, d. 1202) finnes to sagaer, en om ham som prest, en om ham som
biskop, den siste er et rikt og dyptgående arbeide. Prestesagaen finnes
også inntatt i Sturlungasagaen. Gudmund var av høvdingætt og det stod
stor strid i hans unge uregjerlige sinn før han fant sig i at han, som var
uekte sønn, måtte bli prest. Det fortelles at han blev banket til boken —
det er slikt et menneske husker hele livet. Og når man følger Gudmunds
merkelige liv, hans eksalterte, overspente, heftige, stridbare, dypt ydmyke
religiøse liv, tenker en alltid: han er banket til det. Han blev banket til
boken, han banket sitt sinn til å bøie sig for det at han var geistlig og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
