Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Verdslig diktning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
114 SEN-MIDDELALDEREN
hymnedikt, som blev kjent og hvis klang festnet sig gjennem kirke-
sangen. De gamle bokstavrim og til dels omskrivningene blev beholdt.
Innholdet er nesten alltid ganske upersonlig. Det er de gamle sagaer,
eventyr og fortellinger som blir satt på vers. Det er en rent ytre ferdighet
og islendingen drev det vidt, versene løper lett og rimene faller liketil og
naturlig. Et lite moment av personlig innsats kom til, da dikterne be-
gynte å gi rimene en innledning, som blev kalt mansöngr, d. v. s. kvinne-
sang, et eller flere innledningsvers til den kvinne som har bedt om sangen,
eller som dikteren gjerne vilde hylde. Det er små kjærlighetsdikte, sukk
over kvinnenes troløshet og over ens egen uheldige skjebne, det ene likt
det annet, tradisjonelle og overfladiske og uten synderlig poetisk verdi.
Oprinnelig er disse rimur likesom kvadene før blitt fremsagt til un-
derholdning og morskap. Først senere er de blitt brukt under dansen, og
da folkevisene trengte inn, hendte det også at rimene fikk omkved.
Sitt innhold hentet som nevnt rimerne fra alle slags sagaer og brukte
det ganske upersonlig. Litt selvstendig og personlig humør er det i Tryms-
rimene som er bygget over det gamle Trymskvad. Og et enkelt står høit
over de andre og er et ytterst egenartet dikt. Det er Skidarima.
Skidarima er en parodi, et komisk heltedikt, sikkert et av de første
i germansk litteratur. Det er den første åpenbaring i hjemlig litteratur
av den komiske fantasi som kan skape levende skikkelser i parodiens form.
Forfatteren het rimeligvis Sigurd Tordarsson, sikkert vet man det ikke.
Sigurd var knyttet til høvdingen Bjørn Einarsson jorsalfar, han skulde
more og underholde høvdingen. Skidarima er blitt til omkring år 1400.
Hovedpersonen er den landstryker og tigger Skidi, som nevnes i Sturl-
ungasaga — i diktet en fantastisk figur av en landstryker og vagabond,
alltid på farten fra sted til sted hvor han tror han kan få god mat. Ri-
met tegner ham drastisk og levende, lang og tynn, med lange armer og
store hender, med tynt skjegg og skakke tenner, med utstående kinnben
og frekk i sitt snakk til skikkelige folk.
Han er den nordiske litteraturs første store landeveisfigur, komisk
opfattet, en veldig skikkelse med sin store stav, sin rummelige matpose
og sitt smørsvin. De fleste steder hvor han kommer, behandles han godt,
men hos Torleiv i Hitardal må han nøie sig med et usselt losji blandt
alskens annet pakk. Her drømmer han sin store drøm som er diktets
hovedinnhold. Selve Tor med hammeren kommer til ham, sendt av Odin,
og henter ham til Valhall — der er det opstått stor strid mellem Hedin
og Høgne. — Høgne vil ikke gi Hedin sin datter, Hilde. Tor og Skidi
drar over Norge og Danmark til Asia hvor Valhall er, og nu følger be-
skrivelsen av gudenes bolig. Beskrivelsen er holdt i stor stil, dikteren
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
