Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Verdslig diktning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
VERDSLIG DIKTNING 115
bevarer lenge alvoret, men smilet glimter igjennem når han kommer til
Frøia og Frigg og presenterer dem med hvite hansker på hendene. Og
stort er smilet hvor han skildrer den mottagelse Skidi får hos gudene. Odin
’spør om det er andre utmerkede menn enn han på Island! Videre sier
Odin at han fritt kan fremsette sine ønsker, og Skidi ber om ny pigg på
staven sin og nytt smør i smørsvinet sitt. Regin blir nu satt til å lage
ny pigg, men Frøia vil ikke ut med smøret, hun er selv nesten smørløs
og må kjøpe nytt skal hun ut med så meget til Skidi. Selve striden mel-
lem Hedin og Høgne avgjør Skidi slik at han selv vil ha Høgnes datter
til ekte, og Hilde svarer glad at hvis faren ikke har noe imot det, forsmår
hun ikke Skidi. Men Skidi ødelegger selv sin lykke, to ganger er han så
uheldig å nevne Guds navn, og da allerede flere av gudene er meget mis-
fornøid med ham, opstår det til slutt stor strid mellem guder og helter,
og det går ille ut over Skidi. Heimdal gir ham det første slag, og selv om
Skidi tar veldig igjen, ender det dog med at han blir smidd på dør. Men
han har ikke fått smørsvinet med sig og ber ydmykt Sigurd Favnesbane
kaste det ut til sig. Smørsvinet langes ut til ham — men da våkner Skidi
og er igjen i Hitardal, hvor han om natten har gått ren berserkergang
blandt de stakkars tiggere han har vært sammen med. Men til minne
om sin ferd til Valhall har han fremdeles det nye beslag på vandrings-
staven, smøret — harskt og dårlig — i smørsvinet, og en uhyre tann som
han har brutt ut av Favnes kjeve.
I dette komiske heltedikt gjør dikteren løier med hele den gamle
gudeverden og med tidens heltediktning med sine overdrivelser — der
er i diktet ikke ende på de bedrifter som utføres under det store slagsmål!
Den komiske virkning opnåes ved at Skidi er en helt realistisk sett og
skildret person, en lyslevende vagabond, grov og liketil i uttrykkene, og
han stilles sterkt stinkende av landevei og frekkhet op mellem de høi-
tidelige og ærverdige guder og helter, som hilser og behandler ham som
den ypperste blandt dem. Skidi er alltid uforandret, pågående og drøi,
gudeverdenen anfekter ham ikke det minste. Hans flate og dagligdagse ord
og vendinger står henrivende til gudeverdenens høitidelige heltesprog. Den
hele parodi er gjennemført med overlegen kunstnerisk sikkerhet. —
— Den originale diktning på vers skaper bare få verker av betydning.
Og allikevel er også denne del av middelalderen av den aller største be-
tydning for diktningen. Det er i denne tid at en ny fremmedartet, liv-
givende og nyskapende lyrikk når Norden, fortrenger den gamle dikt-
ning og øver sin store innflytelse på menneskenes sinn. Utenfra kommer
denne nye poesi, fremmed i sin oprinnelse; men den tilegnes fullt og
helt og omsmeltes til en særegen og eiendommelig nasjonal skatt, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
