- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 1. Fra norrøn diktning til Ludvig Holberg /
121

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Folkevisen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

FOLKEVISEN 121

Den siste linje forteller at dansen er foregått i det fri. Andre omkved

sier det samme — og at dansen har gått til den lyse morgen: «Trø lett
yvi grøne voll — enno er de kje dagjen.» — «Dei leika so lett gjennom
lunden.» — «Men uti den dansen lokkar han meg — og den fruga.» Eller

omkvedet i «Herr Stragi» med den myke erotiske underklang (Landstad:
Norske folkeviser. 1853):

Herr Stragi stend på timarting,
dei leikar ein leik,
skemtar seg med sin raude gullring.
Dei leikar så fagert.
Ei lito lilju søve på ungersveins armi.

Men ofte samler omkvedet i sig hele visens stemning, den er et lyrisk
utbrudd mot visens episke beretning, utløsende og befriende. Det kan
gi en økning av stemningen mellem visens mennesker som i «Villemann
og Magnill»:

Villemann og hass møy so prud
dei leika gulltavl i hennar bur.
So lifleg leika Villemann for si skjøn jomfru.

Eller det kan gi et kortfattet utdrag av selve handlingen som i «Stein-
finn Fefinnsson»:
De var ein komumanne,
han kom so seint um kvelle:
«Bonden, du låner meg hus i nott
og turkar mine fellir!»
De var Steinfinn Fefinnsson,
som ette sine systane leitar.

Og en rekke omkved igjen tjener til å fremheve heltens ypperlighet,
det er skryt i omkvedet, det er som det vrinsker hovmod ut i sommer-

natten: «Kjenner du Dalebu Jonson!» — «Heming unge kunna paa skio
renne.» — «Dei kunna so væl dei Jullands hestan” utrie.» — «Iven sterke
han rie so gladt gjenom borgjir.»

Som en dyp undertone kan omkvedet klinge — som det hemmelig-

hetsfullt stemte i «Haugebonden»:

De var den heilage joleftas-kvell,
bonden ville av finne limar;
og som han kom seg i lunden ut
då høyrde han koss haugebonden rima.
— Snillan du!
de lyer han på, bonden,
koss haugebonden dansar og rimar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:27 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/1/0123.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free