Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Folkevisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122 SEN-MIDDELALDEREN
Og hvilket mørke og uvær er det ikke i et slikt omkved (Landstad):
Hu! det regner og det blæs,
fer nordan under fjøllo
djupt under hello
der leikar det.
Men det kan også ha en så lys klang av morgen og sommer som i
den smukke, dansk farvede vise «Krist gjeve eg var der soli renn» med
sitt omkved:
Um sumaren, um sumaren,
når alle småfuglane syngje.
— Folkevisens anvendelse som dansevise har hatt stor innflytelse både
på dens form og innhold. Den nye rytme lå alt i tiden, den var i kirke-
sangen og stevet og kom igjen i rimene, den skyldtes ikke folkevise-
dansen, men blev fremhevet ved den, den langelig bølgende bevegelse er
blitt øket ved dansen. Gjentagelsens virkning kjente de gamle skalder til
fullkommenhet, den brukes sikkert og bevisst allerede i Eddakvadene, og
når gjentagelsen brukes i folkevisene, er det først og fremst for den kunst-
neriske virknings skyld, den øker stemningen og bringer hele diktet til
å skjelve og beve i samme tone. Men overdrivelser av gjentagelsen skyldes
til dels dansen, — naturligvis også en trang til å overdrive en kunstnerisk
virkning. Men dertil kom at dansevisen gjerne måtte være lang, den
skulde vare dansen ut, dermed fulgte i det hele at visen blev uttværet,
strukket så langt som mulig. Og ved gjentagelsen blev visens handling
fastholdt utover omkvedet, hvor hele koret sang med, og til neste vers.
Man mistet ikke tråden og visen blev god og lang.
Snart tas det hele foregående vers op igjen og føres litt videre som
i «Bendik og Årolilja»:
Um dagjen ri Bendik i skogjen ut Um dagjen ri Bendik i skogjen ut
og veier den ville hjort, og veier den ville rå,
um notti vitjar han jomfruva um notti vitjar han jomfruva —
med åst og elskogs-ord. de gjelle hass live på.
— Årolilja, kvi søv’e du so lengje? — Årolilja, kvi søv’e du so lengje?
Men ofte tas bare en enkelt linje op, — som i «Olov Agjesdotter» hvor
en rekke vers åpnes med: «Det var Olav i Strandeby». På dette, å ta op en
enkelt linje, vrimler det av eksempler i folkeviser — og her har mere prak-
tiske, enn kunstneriske hensyn vært de rådende. En blanding av gjentagelse
i kunstnerisk hensikt og med praktisk formål — samtidig som versene har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
