Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sen-middelalderen. 1300—1500 - Folkevisen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKEVISEN 131
Hugaball.
— Det har vært almindelig å inndele de mange forskjelligartede folke-
viser efter deres stoff i mytisk-heroiske viser, trylleviser, historiske viser
og ridderviser, en inndeling som skyldes den danske folkeviseforsker Svend
Grundtvig. Ingen inndeling er naturligvis helt tilfredsstillende, visene glir
over i hverandre og enkelte hører egentlig ikke inn under noen av grup-
pene. Men den er utvilsomt den beste man har og kan med mnoen re-
servasjon anvendes for de norske folkeviser.
De mytisk-heroiske viser, eller som de også kalles, de egentlige kjempe-
viser er de som enten har tilknytning til den hedenske gudeverden eller
behandler gamle heltesagn. Til disse hører da de typisk norske trollviser
om ferd til trollheimen — som oftest for å berge trolltatte kvinner —,
viser som den storslagne Åsmund Frægdegjæva, Torekall, folkevisens om-
diktning av «Trymskvida», Hugaball, Steinfinn Fefinnsson, den praktfulle
stemorsvise Venil fruva og Drembedrosi, den følsomme vise om Margjit
Hjukse, Kappen Illugjen o. fl. De som har til emne gamle heltesagn
bygger særlig på fornaldersagaene, det er viser som Kvikjesprakk, Unge
Råmund, Roland og Magnus kongje, Dei tri vilkori o. fl. Enkelte troll-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
