- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 1. Fra norrøn diktning til Ludvig Holberg /
138

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Innledning - Reformasjonen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138 HUMANISMEN

fra arkitekturen — fikk renessansen liten betydning i Danmark og gjorde
i litteraturen først sent sin innflytelse gjeldende gjennem krav til en av-
klaring av formen og et skjerpet bevisst kunstnerisk arbeide.

Humanismen i den germanske verden fikk to ytringsformer, kjenne-
tegnet ved navnene Erasmus og Luther. Erasmus Rotterdamus er den ekte
humanist, en fin lærd, den første ironiker i den germanske litteratur. Like
så litt som for de andre humanister var målet for ham bare å vekke in-
teressen for oldtidens litteratur, men å fornye samtidens liv ved studier
av antikken. Men det var ikke den frodighet i ham at han kunde nå
direkte til folket. Hans angrep på kirken er skrevet på latin, det er et
ironisk verk som «Laus stultitiæ», dumhetens pris, det henvender sig til
de lærde, det er et rent humanistisk verk. I den unge Luther er der renes-
sanse, han er langt mere menneskelig enn lærd beveget, og er først og
fremst et bredt og naturlig anlagt menneske. Han vender sig direkte til
folket og hans sprog er et rikt og fyldig tysk. For Erasmus er angrepet
på den katolske kirke et videnskapelig og humanistisk arbeide, vakt av
hans ironisk-kritiske natur. For Luther gjelder det troen, hans sjels salig-
het, og han svarer Erasmus at han vil kjempe sin strid «om så følgen
skulde bli, ikke blott å bringe strid inn i verden, men å føre kaos tilbake
og tilintetgjøre universet». I dette utbrudd suser det menneskelige oprør,
den storm som blåser veggene ut av studerkammeret; det er religiøs
renessanse.

Den sterkeste åndelige bevegelse og største omveltning i Norden blev
reformasjonen, og humanismen tjener og underordner sig dens makt. Men
den rene humanisme skaper en åndelig bevegelse og et videnskapelig ar-
beide som blev av stor verdi. Og da lutherdommen stivnet i ortodoksi og
dens åndelige jordbunn igjen synes å være frosset til i Norge og Dan-
mark, er det fra humanismen kildene strømmer under den frosne jord.
Og de menn som i Europa skaper nytt liv, det liv hvori vår tids åndsliv
igjen har sine kilder, er i ånd og virke humanistenes arvtagere. Når Hol-
berg overhodet fant noen gjenklang for sine ord, og når hans forfatter-
skap til sist kunde få den overordentlige og nyskapende betydning i det
18. århundre, skyldes det humanistenes forberedende arbeide i det 16. og 17.

Reformasjonen. I Danmark blev folket meget tidlig påvirket av luther-
dommen, og bevegelsen blev lenge før bruddet støttet og fulgt med sym-
pati av kongene og de verdslige makthavere. Den største del av tidens
stridsskrifter er for lutherdommen. Og det vrimlet av stridsskrifter, origi-
naler og oversettelser, avhandlende og kritiske, satiriske dikte og spottende
folkelige skuespill, de fleste av tysk oprinnelse, men lokalisert med dyktig-
het og humør. Som i Tyskland er bevegelsen i Danmark sterkt folkelig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:49:27 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/1/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free