Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Reformasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REFORMASJONEN 139
preget, en rekke av reformasjonens forkjempere er bondegutter som ar-
beider sig frem. Deres strid preges av nødvendigheten av å rive folket,
menigheten med sig. Deres stil påvirkes av Luthers djerve, folkelige og
kjernefulle tysk, latinen skyves til side, et nytt dansk sprog, klart og
likefremt, trenger sig frem.
En rekke ypperlig begavede menn tok del i striden. Christiern
Pedersen (f. ca. 1481), ivrig humanist med utpregede nasjonal-historiske
interesser, Saxos utgiver, gikk over til lutherdommen efterat han hadde
sluttet sig til den landflyktige Christian den annen. For ham oversatte
han det nye testamente (1529) og deltok nu ivrig i den religiøse strid,
oversatte flere av Luthers skrifter og bearbeidet Davids salmer. Efter et
omskiftende liv og megen motgang blev han efter kirkereformen i 1536 be-
trodd arbeidet med å oversette bibelen (Christian den tredjes bibel). —
I den religiøse strid søkte protestantene støtte i salmesangen, og i 1569
utgav Hans Thomesen «Den Danske Salmebog», som også blev brukt i
Norge, inntil den i 1699 blev avløst av Kingos. Lutherdommens ypperste
stridsmann var Hans Tausen, hvis «Postil» (1539) fikk overordentlig inn-
flytelse. Mot ham stod den lidenskapelige og høit begavede Poul Helge-
sen, Poul Vendekaabe kallet, fordi han en tid hadde virket for reformer
innen den katolske kirke.
Mot dette liv, denne åndens strid og lidenskap i Danmark, er det ikke
nok å si at forholdene virker tamme og matte i Norge, når man søker
efter en litterær gjenspeiling av reformasjonsbevegelsen. Det er praktisk
talt intet som forteller om åndelig strid og rørelse. Naturligvis har sin-
nene også vært beveget i Norge, man har stilt sig for og imot. Men
der er ingen stridsskrifter, ingen satire, intet litterært forsvar, ingen be-
geistret salmediktning. Forklaringen er lett nok. I hele det 16. århundre
fantes det ikke et boktrykkeri i Norge. Det eneste trykte vidnesbyrd om
reformasjonsstriden er den gamle Hamar-krønike rimeligvis forfattet av
en slektning av biskop Magnus, Lars Hummer. Det er en
rørende og vemodig skildring av hamarbispen Magnus
kamp mot reformasjonen, og gir, efter at biskopen er fan-
get av Truid Ulfstand, stridens sørgmodige slutningsbil-
lede: «Som hr. Truid og bispen ginge både tilsammen, og
som bispen kom til strandbakken, da faller han på sine
knæ og takkede Gud i himmelen for hver dag, han havde
havt, og dernæst bød han kannikerne og prester gode
nat; dernæst bød han hofmænd, menige almue, borgere
Erkebiskop Erik Val-
kendorfs våben. Ef-
og bønder gode nat og bad dennem alle bede godt for ter «Breviarum Nid-
k p Y =P rosiense», trykt i Pa-
sig og mente, at han snart vilde komme til dem igjen, ris 1519.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
