Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Reformasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REFORMASJONEN 141
Ruiner av Hamar domkirke. Tegning av 0. Nordhagen. Denne prektige kirke, en basilika i rundbuestil,
blev brent av svenskene i 1657.
politiske begrep hvis makt og betydning fra nu av alltid skulde øke tross
adelstyre eller enevelde. Og gjennem reformasjonens oprør mot den da
herskende kirkemakt hadde alle lært at kirken kunde angripes, at den
hadde ikke lenger det eneveldige ord i åndsspørsmål. Ganske visst, det
varte ikke lenge før den lutherske kirke innførte en ortodoksi og et
åndstyranni som fullt ut kunde måle sig med hvad den katolske kirke
hadde våget. Men fra reformasjonens dager bar den spiren til sitt tyrannis
undergang i sig selv, den hadde selv en gang for alle anerkjent, ja hellig-
gjort det åndelige oprør. Efter kamper mot videnskap og nye religiøse
samfund, mot sekter og svermere, hadde statskirken bare ett å gjøre, å søke
å bli så tøielig og svevende i begrepene som mulig. Engang hadde kirken
også villet råde det videnskapelige liv, til slutt måtte den verge sin egen eksi-
stens ved å si at religion var ett, videnskap et annet, de hadde intet med
hverandre å gjøre. Slik må til slutt kirken gjennem det 19. og 20. århundre
vike på alle kanter. Det var humanismens seier og reformasjonens følger.
Til å begynne med var kirkereformens politiske og åndelige følger i
Norge en økning av den nasjonale ydmykelse. De katolske kirker og klostre
blev plyndret og deres rikdommer sendt ut av landet. Statskirken var en
dansk-norsk statskirke, kirkesproget blev helt dansk, bibelen dansk, sal-
mene danske, en rekke biskoper og prester danske. Sjellands virkelystne
og rikt begavede biskop, Petrus Palladius, utgav i 1541 en utlegning av
katekismen til bruk for sogneprestene i Norge. I 1551 kom Christian den
tredjes bibel, i 1593 Fredrik den annens. Alt åndelig liv fant sitt uttrykk
i det danske sprog, når ikke latin blev brukt. Overklassen tenkte og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
