Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Reformasjonen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140 HUMANISMEN
men derhos saa sigendes: O Gud fader i himmelen, findes vi ikke før,
da Gud give, det vi findes i himmerige. Denne bøn bad han med græ-
dende taare og sagde: vale, vale, vale.»
Reformasjonsbevegelsen blev mottatt med langt mindre velvilje i Norge
enn i Danmark, og det varte lenge innen den blev til noen vekkelse. Bøn-
dene holdt fast ved den kjente katolske lære og kirkeordning, ikke fordi
det var noen særlig inderlighet i deres religiøse liv, men det var den
kirke og den trosform de var vant til. Av direkte kirkepolitisk motstand
er der ikke annet enn den mislykkede som erkebiskop Olav Engelbrektsson
reiser. Selve kirkereformen av 1536 hadde karakteren av et statskup,
og den direkte følge var en utslettelse av de siste levninger av selvstyre
i Norge. Meget vanskelig viste det sig å få gjennemført kirkereformen,
så at en rekke katolske prester blev sittende i sine embeder, andre gikk
nok over til den protestantiske lære, men uten å omfatte den med kjær-
lighet. Den første protestantiske superintendent var magister Geble Peders-
sønn i Bergen. Umiddelbart før kirkereformen var han blitt kalt til katolsk
biskop, men var ennu ikke innvidd. Noen virkelig motstand mot reforma-
sjonen, i dypere og religiøs betydning, reiste ikke bøndene. De slo nok
ihjel en del protestantiske prester. Men deres uvilje skrev sig mest fra
de nye økonomiske byrder som blev lagt på dem. Slapt og sløvt tok både
borger og bonde mot den nye kirkeordning, slapt og sløvt slapp de den
gamle. Hvor ganske anderledes sterkt og våkent virker ikke det religiøse
liv på Island, som alt i 1530 hadde fått sitt første trykkeri og hvor re-
formasjonens menn kjempet i skrift og tale og med oversettelse av testa-
ment og bibel, og hvor den katolske biskop og dikter Jon Arasson i 1550
led martyrdøden for sin tros skyld.
Det var vanskelig å finne brukbare prester til Norge, en mengde av
dem var fordrukne, uduelige og fabelaktig uvidende. Det blev biskopene
som måtte ta det store løft, de er i ustanselig virksomhet, på visitasreiser
og i arbeide med skolen. Flere av dem er fremragende menn som mag.
Hans Gås i Trondheim, mag. Geble og mag. Anders Foss i Bergen, Hans
Reff, mag. Frans Berg og mag. Jens Uilssønn i Oslo og mag. Jørgen Eriks-
sønn i Stavanger.
Reformasjonens betydning for de germanske land ligger selvsagt ikke
i de katolske dogmers omformning til lutheranske, de nye var ikke mere
lettfattelige enn de gamle. Men den ligger i det religiøse livs løsrivning
fra latinsk ånd og omforming i hjemlig, germansk. Og den ligger i kir-
kens overgang til statskirke. Derved er den store middelalder-ttanke om
en felles-kirke for alle kristne land med en øverste altbestemmende makt
død i Norden. Kirken var blitt en institusjon innlemmet i staten, det nye
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
