Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Humanismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUMANISMEN 145
smertelig stolthet over svunne tiders
storhet, av et blekt gryende håp om
at det engang skal komme bedre tider.
Humanistenes krets i Norge ut-
gjordes av geistlige embedsmenn, en
del lagmenn og en og annen adels-
mann. Samlingsstedene var de større
byer; svakest var det åndelige liv
i Trondheim, hvor forholdene efter
syvårskrigen var særlig ugunstige.
Sterkest var livet i Bergen. Og rundt
omkring på landsbygden satt det
interesserte og virksomme humanis-
tisk tenkende menn som sognet til
den ene eller den annen av by-
kretsene.
Ikke så meget diktert av human-
istiske som av praktiske interesser er
tidens arbeide med de gamle lover.
Titelblad til Petrus Palladius Brevis expositio,
trykt 1541.
Sproget i byene og blandt embeds-
mennene nærmet sig allerede nu
sterkt dansk, og det var få som hadde tilstrekkelig kjennskap til oldnorsk,
og vanskelig falt det dem å lese den gamle skrift. De danskfødte embeds-
menn kunde sjelden noen av delene. Lagmannen i Oslo, Anders Sæbjørns-
sønn oversatte (ca. 1524—30) landsloven med retterbøter og knyttet dertil
en kongerekke og en slektstavle som skulde vise at de oldenborgske konger
nedstammet fra de gamle svenske og norske konger. Dette verk blev over-
måte utbredt og anvendt i praksis; men oversettelse og gammel originaltekst
blev brukt om hverandre. Der blev stadig gjort nye forsøk på oversettelser,
således bearbeidet Laurends Hanssønn ca. 1550 kristenrettene og over-
satte en hirdskrå. Først ved Christian den fjerdes norske lov (1604) fikk
man en trykt oversettelse, som var dårlig og vrimlet av misforståelser, men
som bygget helt på den gamle grunn undtagen forsåvidt at den sløifet
kristendomsbolken og dermed bestemmelsene om tronfølgen.
Det sterkeste nasjonale preg hadde det humanistiske liv i kretsen i
Bergen. Ingen by hadde lidt så sterkt ved fremmedstyret som den. Nu
var det blitt en patriotisk bevegelse rettet mot hanseatene og denne be-
vegelse farvet det hele litterære liv. Kampen blev ledet med kraft og
utholdenhet av de to lensherrer på Bergenhus, Kristoffer Valkendorf og
Erik Rosenkrantz. Denne kamp mot det hanseatiske velde, mot garpernes
10—1.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
