Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Humanismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146 HUMANISMEN
skrekkregimente på brygge og i by, er det første tegn på nasjonal opvåkning
og den første patriotiske kamp som til en viss grad førte frem. Den danske
kongemakt, som i mangt og meget var avhengig av hanseatene, ydet Valken-
dorf bare en lunken støtte og lot til slutt Rosenkrantz falle i unåde. Men
de to lensherrer selv stod med kraft og redelig vilje på norsk side, og da
Rosenkrantz blev tilbakekalt, var garpernes verste makt brutt, og bergen-
serne hadde lært at alt trengte de ikke å tåle.
I sin nyvakte patriotiske stemning vilde Bergens-kretsen gi vidnesbyrd
om at landet hadde en gammel og ærerik
historie, som krevde respekt. Det er en lit-
terær virksomhet rettet mot «en hob grove,
næsevise kompaner, som komme hid i riget,
laste Norige, og siger at her haver hverken
konger eller adel været». (Absalon Peders-
sønn). Denne bevegelse og dette åndelige liv
var allerede reist i den katolske tid, ledet
av rektor ved Bergens skole, Geble Peders-
sønn, som i 1537 blev Bergens første evange-
liske superintendent. Også som superinten-
Bergens eldste våben fra 1376.
dent arbeidet han først og fremst med skolen
med åpent blikk for at det fremfor alt gjaldt å utdanne en ny virkelysten
og kunnskapsrik ungdom som kunde overta presteembedene.
Den før nevnte Laurends Hanssønn, som var bosatt i Sunnhord-
land og som vel har tilhørt Bergens-kretsen, hadde i 1551 utarbeidet en
første oversettelse av kongesagaene, «Kongebogen». Den neste som fulgte
eksemplet var lagmannen Mats Størssønn (d. 1569), hvis arbeide «Den
norske Krønike» først blev trykt i Kjøbenhavn 1594. Han deltok også i
kampen mot hanseatene med «en kort beretning om Kjøbmændene ved
Bryggen» (1560—1569). Til disse stridsskrifter fra Bergens-kretsen må også
henregnes «Bergens Rimkrønike» (1554), som ad historisk vei søkte å vise
at tyskerne med vold og makt hadde underlagt sig Bergen.
Men den av humanistene i Bergen, som satt inne med den mest om-
fattende litterære kultur og det største talent som skribent, var uten sam-
menligning Absalon Pederssønn Beyer (1528—1575). Han var født på gården
Skjærdal ved Aurlandsfjorden. Slekten var gammel sogneslekt og Absalon
Pederssønn bevarte hele livet igjennem en stor kjærlighet til naturen og
bygdene der inne, som om de «ligger imellem saare høje berge, dog er
det et af de bedste og fedeste land og fogderi, som ligger til Bergenhus».
Han blev foreldreløs i seksårsalderen og blev tidlig satt i skole i Bergen,
hvor Geble Pederssønn tok sig av ham og i hvis hus han en tid levde, og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
