Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Petter Dass
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PETTER DASS 187
til Peder Claussønns minne, har forrykket billedet av presten på Valle og
gjort ham grisk og slu, har sagnene om Petter Dass bare forskjønnet hans
personlighet i folkets øine. Det var de utmerkede sagn, de som fortalte
om særlige evner, om Guds-kraft, og viste ham som fandens overmann,
som folket knyttet til denne myndige åpne, folkelige mann som var prest
og hadde prestens verdighet, hans overlegenhet i lærdom, i ordets for-
kynnelse, menighetens kloke og faderlige venn, og samtidig var den driftige
mann som drev jektebruk og gårdsbruk, var godgjørende og hjelpsom,
men barsk mot de dovne, alltid et levende og sant og stort menneske,
nær dem, midt iblandt dem.
Hans diktning blev også folkets eie. Den kunde synges til arbeide og
til opbyggelse og skjemt; den kunde forståes av hvert barn og styrke den
voksne. Den gav dem Guds ord i en enkel og lettfattelig form og de gamle
bibelske fortellinger i lettløpende og underholdende vers. Og den gav
dem selv, deres eget liv, deres egne møier og gleder, naturen, hjemmet,
slitet, alt i vers så likefremme at de var lett å huske og allikevel fylt
av det forunderlige, det uforklarlige som løftet det hele over dagliglivets
grå, og gav lys over ordene, lys igjen over deres liv. Enkelt og nært, og
allikevel poesi. Det var deres eget og gav allikevel den skjelven i sinnet,
den andakt av det fjernt fra, av løftelse. Slik blev denne diktning, hvorav
Alstahaug prestegård. Efter fotografi av Johan Meyer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
