Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INNLEDNING 9
dens kvadrat». Derved var endelig fullført Kopernikus og Keplers verk,
det nye verdensbillede forklares ved hjelp av tyngde- og bevegelseslovene.
Newton var selskapets president fra 1703 til sin død i 1727, altså også i de
år Holberg var i England.
Samtidig og tett forbundet med naturvidenskapene vokste den engelske
erfaringsfilosofi frem. De store systemers skaper gikk ut fra at menneskene
allerede hadde erfaring og materiale nok til å skape en løsning av tilværel-
sens gåte. Den nye engelske skole gjør undersøkelsen av den menneskelige
erkjennelse til et selvstendig problem ved siden av tilværelsesproblemet.
Metafysikken glir tilbake i skyggen fra erkjennelsesproblemet. Her begyn-
ner den kritiske filosofi og dens første mann er John Locke (1632—1704).
John Locke hevdet tidlig den ubetingede tankefrihet. Vil man prøve
hvilken innflytelse han i så henseende har øvd på Holberg, kan man sam-
menholde et par uttalelser av de to forfattere. Locke sier i avhandlingen
«Error»: «Den som undersøker og så efter ærlig undersøkelse antar en
villfarelse i stedet for en sannhet, har bedre gjort sin plikt enn den som
antar bekjennelsen av sannheten (selve sannheten antar han ikke) uten
å ha undersøkt om den er virkelig eller ikke.» I sitt første levnetsbrev
uttaler Holberg: «De (katolikkene) forbyr lægfolk å lese i den hellige
skrift, idet de sier at det gir anledning til villfarelser, og det gjør det
måskje også, men det er sikrere som protestantene å tillate det, ti en vill-
farende tro er bedre enn slett ingen. De der tror uten undersøkelse tror
nemlig slett ikke.»
Lockes hovedverk er «Essay on Human Understanding» (1690). Det
består av fire bøker, hvorav den første kritiserer læren om medfødte idéer
og prinsipper, den annen søker å vise hvordan alle forestillinger skriver
sig fra erfaringen, den tredje undersøker sprogets innflytelse på tenknin-
gen og den fjerde sondrer mellem de forskjellige arter av erkjennelse og
bestemmer erkjennelsens grenser. Stor betydning fikk også hans verk om
kristendommen, «The Reasonableness of Christianity as delivered in Serip-
ture», hvor han lærer at den setning at Jesus er Messias innbefatter den
oprinnelige kristne tro. Dogmer om treenighet, forsoning, evig fordøm-
melse har intet med kristendommen å gjøre. Dens evangelium er kjærlig-
hetens. Han regnet sig selv for troende kristen, og skjønt Holberg er meget
forsiktig i sine uttalelser om sin egen personlige religiøse opfatning, —-
likeså forsiktig her som han er dristig når det gjelder trosfrihet —, er det
grunn til å tro at han har stått Lockes standpunkt nær.
Men med utgangspunkt i Lockes tanker og idéer rettet en rekke yngre
engelske filosofer direkte og voldsomme angrep på religionen. Deistene og
fritenkerne vilde sette fornuften i religionens sted. Den betydeligste av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
