Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 LUDVIG HOLBERG
dem er John Toland (f. 1670). I sitt verk «Christianity not Mysterious»
(1696), som blev brent, søker han å vise at det intet mysterium er i kristen-
dommen, Gud forlanger ikke at vi skal tro, hvad vi ikke kan begripe.
Langt videre gikk de øvrige deister Collins, Tindal o. f1. Holberg har lest
deistenes verker og lest dem med uro i sinnet. I det første levnetsbrev
heter det: «Jeg tilstår imidlertid ærlig, at jeg for noen år siden ved å lese
forbudne bøker kom i stor tvil om åpenbaringens guddommelighet. — — —
Jeg opsøkte som følge herav alt, hvad der eksisterte av forbudne bøker, og
ved lesning av dem opstod der ikke ringe tvil i mig.» Og i det tredje
levnetsbrev heter det: «Alt, hvad englenderne i vår tid har utspydd mot
religionen har jeg lest, men den uro, Toland, Collins, Tindal, Whoolstone,
The moral Philosopher og andre vakte i mitt sinn, fikk andre, som tappert
stred for den kristne religion, lykkelig bukt med.»
I sin politikk sluttet Locke sig nær til Vilhelm den tredje. Han for-
svarte revolusjonen og kong Vilhelms tronbestigelse. Han hevder at konge-
makten grunner sig på en fri overenskomst mellem folk og konge. I staten
er den lovgivende makt den viktigste og må utskilles fra den dømmende.
Den høieste makt er hos folket. Eiendomsretten grunner sig på arbeide.
Men når det gjelder politikk, tar Holberg avstand fra Locke, han var ingen
tilhenger av folkestyret i noen form.
Av samtidige engelske historiske forfattere lærte Holberg å kjenne
de fleste, særlig har Clarendons «History of the Rebellion» med sine le-
vende karaktertegninger hatt betydning för ham. Som eldre nevner han
blandt dem som særlig interesserer ham, Burnet med sine memoarlignende
skildringer av samtiden og Humprey Prideaux hvis jødiske historie har
tjent Holberg til mønster.
Den engelske erfaringsfilosofi bredte sig over til fastlandet og fikk her
en enn mere polemisk karakter. Også den omforming erfaringsfilosofien
fikk på fransk grunn, kom til å øve sterk innflytelse på Holberg, og hvad
form og fremstillingsmåte angår, sterkere enn den engelske utforming av
disse tanker. Den franske form var mindre videnskapelig, mere satirisk og
litterær. De franske oplysningsfilosofer søkte ikke så meget å utdype tan-
kene videre, som å anvende idéene i åpen kamp. Montesquieu og Voltaire
søkte begge som unge menn til England og vendte tilbake — likesom Hol-
berg — med helt nye forestillinger om filosofi, stat, religion og kirke. Med
disse nye idéer gikk de til angrep på det foreldede franske samfund. I sin
form forlot de engelskmennene og søkte tilknytning til Montaigne (d. 1592).
Og Montaigne var Holbergs mann, hans stil, hans vidd, hans ånd tiltalte og
påvirket ham sterkt. Det var derfor naturlig at Holberg følte sig beslektet
med Montesquieu, der, likesom han selv, hadde Montaigne til forbillede.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
