Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INNLEDNING 11
Holberg beundret Montesquieus «Lettres persanes», hvori skildres den vise
persiske prins Usbek og hans ledsager Ricos reise gjennem Frankrike. Også
«Esprit des lois», hvori hevdes at institusjoner og lover ikke er vilkårlige
frembringelser, men forutsetter bestemte naturlige betingelser, optok Hol-
berg (Epistler V nr. 517 og 519). Voltaire interesserte Holberg mindre.
Derimot har han beskjeftiget sig adskillig med Fontenelle, som med støtte
i naturvidenskapene bekjempet tidens fordommer og angrep indirekte reli-
gionen med sitt verk «Oraklenes historie». Av samtidige franske histor-
ikere satte han særlig pris på Daniel og Rapin de Thoyras.
Fra tysk åndsliv mottok Holberg sterkest inntrykk fra de tyske retts-
lærde og historikere, særlig for dem der som han selv bygget på Hugo
Grotius” verk «De Jure Belli et Pacis», et arbeide Holberg aldri blev trett
av å lese.
Da Holberg begynte som historisk forfatter blev Samuel Pufendorf
(1632—1694) hans forbillede. I tidens store strid om åndsfrihet kjempet
også Pufendorf for samvittighetsfrihet og ytringsfrihet, men arbeidet for
kirkens uavhengighet av staten og søkte å megle mellem de stridende kirke-
samfund. Han vilde påvise at retten har et annet grunnlag enn det som
kan finnes i Moseloven; det må søkes i den naturlige religion. Mens Pufen-
dorf mere har vært Holberg et forbillede, har Christian Thomasius (1655
—1728), øvd sterk og utviklende innflytelse på hans personlighet. Tho-
masius var en mann i hvis sinn der var tunge svingninger, han var et heftig
temperament, et følelsesmenneske. I sin kamp mot alt åndstyranni og all
tom dogmekristendom forenet han sig med pietistene, for snart efter igjen
å skille lag med dem, full av skuffelse og bitterhet. Også hos dem fant han
åndstyranniet og selvgodheten. Som historiker og jurist var det hans egen
tid som optok ham. Han skapte det første tyske månedsskrift («Monats-
gespråche»), og Holberg har ikke minst følt sig tiltalt av hans angrep på
alt pedanteri, og av at han hadde mot til å holde sine forelesninger på
tysk og til å anbefale tysk som universitetssprog. —
Når man skal kaste et blikk over samtidens diktning for å finne i
hvilken grad Holberg hadde forbindelse med den, kan man trygt skyve alt
som heter lyrikk, ikke alene dikte, men også det lyriske skuespill og den
lyriske roman, helt til side. For at diktningen skal interessere og nå ham,
må den være «moralsk», det vil si, den må ha en bestemt tendens og virke
opdragende. Og for at et komisk eller satirisk dikterverk skal virke op-
dragende, må det, hevder han, være lystig og morsomt og vittig, og de
karakterer som fremstilles, bør helst være nye, de laster og feil som skal
rammes, helst ikke før behandlet. Fremstillingen må forene overdrivelse
med kunstnerisk måtehold.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
