Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Reisen til Frankrike og Italia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
52 LUDVIG HOLBERG
delig i Italia. I samme hus som jeg bodde der to neapolitanske adelsmenn,
som jeg mere enn én gang traff i ferd med den samme beskjeftigelse. Når
vi lukket døren imellem våre værelser op, opførte våre rykende gryter en
hel koncert, min, som kun var liten, sang diskant, og deres som var større,
sang bass.»
På bibliotekene fikk ikke Holberg lånt «kjetterske» bøker, — det var
også her Bayle han søkte — og da han ikke kunde få de bøker han trengte,
kom han til å bruke sin meste tid til å studere byen og alle dens antikke
minner. Rom var ikke den gang tilnærmelsesvis så utgravd som nu, men
heller ikke så plyndret. Pantheon og Colosseum nevner han med særlig
begeistring, men han studerte også med iver det nye Rom, renessansens og
fremfor alt barokkens Rom, og han som ellers er så knapp i sine uttalelser,
sier at den nye bys skjønnhet frydet hans sjel.
Pave var den gang den lærde og kunstinteresserte, men nu nokså avfel-
dige Clemens XI. Han var født i 1649 og var blitt pave i 1700. Holberg
fikk ham å se to ganger, og knelte for ham som de andre gjorde, — han
hørte ikke til dem som anså «det for utilbørlig å yde en fyrste av en annen
trosbekjennelse skyldig ærbødighet.» Hans «annen synd» var at han krøp
på knærne op Scala Santa, hvorom sagnet fortalte, at den hadde vært
anbragt i Pilatus” palass og at den var den trapp Kristus hadde gått op
da han skulde stilles for domstolen. Holberg som har krøpet op trappen
grepet av en indre nysgjerrighet, forsvarer sig slik: «Jeg tenkte nemlig
som så, at ifall det er sant, hvad der fortelles om denne trapps hellighet,
var det ikke min ære for nær å hedre de hellige fotspor, og at hvis det
ikke er sant, fortjente jeg allikevel ikke å dadles derfor, eftersom selve min
villfarelse så var et vidnesbyrd om from ydmykhet.»
Efter jul strømmet det til Rom av gjøglere, pantomimikere, skuespillere
og linedansere og også det hus hvor Holberg bodde, blev fullt av den slags
folk. Nu lærte han for første gang den ekte oprinnelige «Commedia dell
arte» å kjenne. Denne italienske folkekomedie med sin Pulcinella og Co-
lumbina, sin Harlekin og sin Capitani og sin Pantalone var for øvrig nu
efter sin glanstid i det 16. og 17. århundre sunket ned til å bli en blott og
bar folke- og markedsforlystelse. Men allikevel har kjennskapet til den be-
tydd meget for Holberg, minnet om dens improviserte, saftige og direkte
humør og dens grove lattervekkende løier blev igjen i hans sinn.
Holberg blev vinteren over i Rom uten å komme sig av sin feber og
reiste så nordover igjen. Han gikk til fots, en fjorten dagers vandring fra
Rom til Firenze og kom dit «karsk på legemet og i godt humør». Han
nevner ikke med et ord hvilket inntrykk denne utpregede renessanseby,
Michelangelos fødested, gjorde på ham. Derimot er han henrykt da han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
