Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Reisen til Frankrike og Italia - Metafysikken og striden med Højer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
REISEN TIL FRANKRIKE OG ITALIA 53
på sin vandring nordover kommer til Torino, som fengslet ham ved sin
symmetriske regulering som stammer fra antikkens tid. Han kaller den
den vakreste by han noensinne har sett.
Han reiste over Alpene til Savoyen, — «landskapet er ganske visst
barskt å se til, opfylt av berg og klipper, som det er, men det er allikevel
mange landsbyer og stæder.» I Lyon søkte han efter andres råd å fordrive
feberen med en rus, men blev i den grad overmannet av den, at hans følge
reiste fra ham. Han gikk til fots til Paris og tok inn i sitt gamle losji.
Men da feberen plaget ham fremdeles, reiste han videre til Holland, hvor
i Amsterdam en forhenværende bergenser Adrian Gelmejden endelig kurerte
ham for feberen — med musikk. Så fikk Holberg skibsleilighet til Ham-
burg og gikk derfra til fots til Kjøbenhavn. (1716.)
Metafysikken og striden med Højer. (1716—1719). Han var igjen i
Kjøbenhavn og ekstraordinær professor, det vil si han hadde en titel som
gav forpliktelser og ingen inntekter. Selv med sine nøisomme vaner hadde
han vanskelig for å klare sig, og de to første år efter hjemkomsten har
kanskje vært noen av de hårdeste Holberg har levd. Det har satt sig en
bitterhet i sinnet over at han fremdeles skulde være nødt til å arbeide
under stadig bekymring for utkommet, han var «meget vred på skjebnen»
og slet sig kummerlig gjennem de to år «i hvilke jeg talte timer og
minutter». Han utgav den før reisen påbegynte «Natur- og Folkeretten».
Boken hviler på Pufendorfs og derigjennem på Hugo Grotius naturrettslige
arbeider. Bokens største betydning ligger i fortalen, som er modnere og
mere personlig enn boken selv. Allerede i tilegnelsen til kongen under-
streker han at boken er skrevet på dansk for at også de som ikke kan
latin kan ha nytte av den. Og i fortalen hevder han klart som sin
mening at videnskapen skal være en moderne videnskap — uten teologi.
Det nye i selve boken var at eksemplene ikke var tatt fra den romerske
rett, men fra norske og danske lover og de historiske eksempler også fra
Nordens historie.
Disse års økonomiske vanskeligheter, den likegyldighet hvormed natur-
retten blev mottatt, en forbigående stans i produksjonsevnen, alt samlet
sig til beskhet i sinnet. Da inntraff en begivenhet som ved sin komikk
løsnet det bundne i sinnet, og da en ny vrede kom til, gikk skredet. Begi-
venheten var at han blev virkelig professor med lønn — i metafysikk. Nettop
som han var økonomisk mest nedfor og hadde søkt om en universitetsunder-
støttelse — ikke noen fattigunderstøttelse som man har villet gjøre det til —
blev han i desember 1717 utnevnt til professor. Med en snerren i stemmen
forteller Holberg om begivenheten: «Da man ikke kunde få professoratet
i metafysikk prakket på noen annen, kom man til mig, hvorfor de, som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
