Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ludvig Holberg 1700—1750 - Komediene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KOMEDIENE 85
dum, står Jesper Ridefoged. Og helt latterlig er Peer Degn, men mere
enn latterlig fordi han er Erasmus i karikatur, og varsler den skjebne
som venter den pedantiske student som gammel.
Det tragiske, om man skal tale om det i denne forbindelse, er for
Holberg, at den nye viden i Danmark blev grepet av de gamle metoder,
smuldret til støv, istedenfor å bli
til liv. Erasmus er ingen, ikke en-
gang en komisk, representant for
den nye tid, men dens fare, en av
dem, som tilintetgjorde dens verdi,
en falsk forkynner. I forholdet til
Erasmus er det Holberg spør, hvad
kan kunnskap nytte, har det noen
verdi, blir den ikke bare til støv
på sjelen. Den opdrager bare pe-
danter.
Mot dette mørksyn stiller Hol-
berg sin egen lære: kunnskap for
livet. Kunnskap, ikke for at et
menneske skal vite så og så meget,
men for at det skal opdras til men-
neskelighet. Videnskap og kunst
var først og fremst mnytteverdier.
Her rekker Holberg, over forfallet,
hånden til den oprinnelige og levende humanisme, som også vilde viden,
men motsatt Holberg, først og fremst klassisk viden, for livets skyld. Og
Stikk av Clemens efter Roslins i 1813 brente maleri.
ennu mere i pakt er han med tankegangen i oldtiden, før pedanteriet
hadde fått makten der, også den vilde en nyttig og moderne viden i livets
tjeneste, til moralens fremme. Løitnanten blir spurt om hvad hans studium
har vært og han svarer til forbauselse og forargelse for Erasmus: «Jeg læ-
sede mesten gamle latinske Autores, og studerede paa Naturens Ret og mo-
ralske Sager, hvilket jeg endnu giør.» Det er Holbergs universitetsprogram.
Få av Holbergs komedier har som «Erasmus Montanus» en så gjen-
nemarbeidet handling, en så sikker opbygning og så rikt individualiserte
bipersoner. Først og fremst den helt rundt sette Peer Degn, den gamle
tids og den lille verdens videnskapelige representant, feig, misunnelig, dum,
men med en viss listighet, fiffig hvor det gjelder å mele sin egen kake.
Han har så lenge kastet folket på Bjerget blår i øinene, at han har fått
verdigheten, men alltid med en viss skrekk for å bli avslørt, for ikke å
kunne hevde sig, med en opriktig og almueaktig angst for å bli gjort
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
