Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Holberg til Wergeland. 1750—1820 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
116 FRA HOLBERG TIL VERGELAND
hans topografiske (Danmark og Norges Beskrivelse, Bergens Beskrivelse)
øver sin innflytelse på den rekke forfattere som gjennem sine bygde- og
by-beskrivelser er med på å kartlegge tidens Norge.
En central stilling i denne tids utvikling inntar embedsstanden utover
landet og først og fremst prestene. Også den eldre generasjons geistlige
hadde spilt en stor rolle for den kulturelle utvikling, således Erik Pon-
toppidan for Vestlandet og biskopen i Akershus med Hamar stift, senere
biskop i Sjelland, Peder Hersleb (1689—1757) for Østlandet. Hersleb
søkte å organisere folkeskoler innen sitt distrikt, og almenoplysningens
vekst på Østlandet skyldes i ikke liten grad hans initiativ og virksomhet.
Hersleb stod en tid pietismen nær, dog alltid med åpent blikk for faren
ved dens utskeielser og er som type i virkeligheten nærmere beslektet de
rasjonalistiske prester. Den rasjonalistiske prest er av en senere tid blitt
fullstendig undervurdert og miskjent. Da den tid kom at kampen stod
mellem embedsmenn og bønder, forstod ganske visst embedsmennene ikke
at et nødvendig tidsskifte var inne, og litteraturen stilte sig mot de kon-
servative embedsmenn og lot datidens politiske kamper kaste sin skygge
langt tilbake i tiden, også over det 18. århundres høit fortjente preste-
stand. Dertil kom sammenstøtet mellem lægmannspietismen og prestestan-
den, hvor også litteraturen ensidig og ut fra et nokså overfladisk syn stilte
sig på lægmennenes side.
Pietismen fra Tyskland, slik den nådde Norden, den uforfalskede første
pietisme fra Christian den sjettes dager, herjet Norge og Danmark som en
pest. Gold og øde, mørk og hyklerisk, ufruktbar i sinn og gjerning, hatet
den alt levedyktig uten selv å eie hverken inderlighet eller vekkende evne.
Mot dens makt reiste sig rasjonalismen befriende og lysbringende.
Den rasjonalistiske prest i Nor-
ge var en flittig og praktisk inter-
essert mann. Men han var også et
fromt menneske, i dypere forstand
langt frommere enn noen av pie-
tistene. Han var ikke synderlig
dogmeoptatt, skjønt i almindelig-
het var han rettroende. Sitt rykte
for å være verdslig har han fått
fordi han ikke var et hengehode
som nøiet sig med preken og gude-
lighet. Han var en virksom natur,
en venn av oplysning og nyttig ar-
Hans Nielsen Hauges fødested i Tune. beide, men han eide en stillferdig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
