Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Holberg til Wergeland. 1750—1820 - Tiden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 117
from og sund ydmykhet for Vårherre
som naturens og all livets opretthol-
der. Disse prester la en stor vekt på
det nyttige og det kunde stundom
falle litt tørt, de hadde ikke sans for
mystikk, ikke for sterk religiøs ople-
velse og til slutt blev deres virke ut-
tørret, hele retningen løste sig op i
sand. Men det er ikke av forfallet en
retning skal dømmes. Og den gang
bevegelsen var i sin kraft, var den en
i beste betydning vekkende eller rei-
sende bevegelse. Den tids prester for-
enet på en meget vakker måte et ån-
delig og et praktisk liv, og eide en
samfølelse mellem tro og virke som
minst av alt er å forakte. Deres tro,
deres følelse av «Gud i naturen», ikke
romantisk, men rasjonalistisk opfattet,
gav sig utslag i arbeide, i meddelelse Hans Nielsen Hauge. født i Tune, Smålenene,
av oplysning, ; kjærlighet til fo dre 1771, død 1824. Efter T. Fladmoes byste.
landet, i interesse for jorddyrkningen og alt som kunde fremme landets vel.
Når en slik virksom, oplyst og from prest kom til en bygd hvor både
åndelig og verdslig arbeide hadde ligget nede i årevis, hvor skulde han
ta fatt? Det var ingen pietistisk vekkelse en slik bygd først og fremst
trengte. De rasjonalistiske prester, de dyktige av dem, det var nok av udue-
lige prester den gang også, de tok fatt ved det viktigste: skolen og jorden.
De søkte efter evne, fremragende skolemenn som flere var, å gjenreise lands-
skolen og skaffe barna en rimelig undervisning. Og de ivret for en in-
tensere jorddyrkning, de innførte nye metoder, lærte bøndene å dyrke nye
kornarter, dyrke poteter, plante frukttrær, ha små haver. De skapte liv og
rørelse om sig. Sjelden har vel en embedsklasse vært i nærmere kontakt
med bøndene, enn de rasjonalistiske prester som fra prekestolen og ellers
talte til sin menighet om deres arbeide på jorden og fortalte at de også da
tjente sin Gud. Ganske visst, myndige kunde de være, strenge herrer stun-
dom, men myndighet måtte der til, fremfor alt hvis skoleundervisningen
skulde bringes på fote. De lærte bøndene å lese populære skrifter om alt
som de kunde ha nytte av og ikke sjelden skrev de dem selv. Deres kristen-
dom hadde et praktisk tilsnitt, men den var from. Da Hans Nielsen Hauge
fra 1797 begynte å utstrekke sitt vekkelsesarbeide til det hele land, hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
