Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Holberg til Wergeland. 1750—1820 - Det norske selskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
akademi i Kjøbenhavn. Men i sin almindelighet gled de norske inn i borger-
standen, og selv om naturligvis studenter fra forskjellige landsdeler har søkt
sammen, spiller den norske student ingen
rolle. Heri skjer der en stor forandring gjen-
nem siste halvdel av det 18. århundre. De
sterke patriotiske følelser, de særlige interes-
ser som besjelet den tids unge nordmenn, en
opposisjonslyst like overfor de danske, fikk
dem til å slutte sig sammen til en bestemt
avgrenset norsk krets. Fra nu av føler de sig
som en norsk koloni i en fremmed by. De
anser sitt ophold i Kjøbenhavn som midler-
tidig og har alle planer om å vende hjem til
Norge, og de fleste gjør det også. Den økende
motsetning mellem norsk og dansk kunde
stundom ta skarpe former. De danske kjem-
pet mot tysk innflytelse, men var alle mere
Ove Gjerløv Meyer, f. i Fredrikshald ; Fer: 2
1742,"å. som lagmabn over Tønsberg eller mindre påvirket av tysk ånd. Hos de
og Fredrikstad lagstol 1790.
unge norske gjorde fransk og engelsk innfly-
telse sig sterkere gjeldende, de hadde annen smak, annen kunstopfatning
enn de fleste danske, men først og fremst var det hjemlengselen og be-
geistringen for hjemlandet som bandt dem sammen.
De var gode hoder, disse unge nordmenn som slo sig sammen, be-
gavede og intelligente menn. De var mere kritisk utrustet enn de var
betydelige diktere. De var konservative i sin kunstneriske opfatning, det
var ikke de som grep det nye og fruktbare i tiden. Et par av dem be-
undret Ewald, men de fleste stilte sig kjølig og uforstående til hans kunst.
Den franske tragedie betegnet for dem det høieste i dramatisk kunst. Wes-
sel angriper ikke i «Kierlighed uden Strømper» den franske tragedie, men
— nettop ut fra sin beundring for den — de slette efterligninger ute og
hjemme. Også Wessel tilhører i sin smak og i sin egen poesi den tid som
svinner, hans «Ode til Søvnen» er bare bedre enn de fleste i samtiden,
ikke nyere, den peker ikke fremover mot nye baner. For det lidenskape-
lige, det personlige bekjennende i diktningen hadde de unge norske liten
sans. De øvde gjennem sin kritikk, ved sin skarpe spott og sin vittige ironi
adskillig innflytelse i øieblikket, men poesien utviklet sig mot det nye
uavhengig av og uten hensyn til dem. Spør man om betydningen for dikt-
ningens vekst og utvikling, er Ewalds lyrikk mere verd enn hele Det norske
Selskabs produksjon tilsammenlagt, Wessels medtatt. Det i norsk poesi
som har forbindelse med det nye og som er kunstnerisk verdifull lyrikk,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
