Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DET NORSKE SELSKAP 151
er blitt til uavhengig av Det norske Selskab, J. N. Bruns salmediktning
og Claus Frimanns folkelige dikte.
Det norske Selskab er intet høitidelig litterært selskap. Det er blitt
til ved tilfeldighet. Det begynte ganske enkelt slik at en del unge nord-
menn likte sig godt i en liten kafé i Sværtegade som eides av vinhandler
Juel, hvis kone, en jysk prestedatter, Anna Cathrine Juel, stod for ser-
veringen. De første nordmenn som kom der, søkte den for dens hygge
og den gode vin og kunde sette Wessels ord som motto for sitt besøk:
— jeg selv i Kroe vil drikke,
For andet kommer jeg der ikke.
Men den tendens nordmennene nu hadde til å holde sammen, øket
kretsen som særlig norsk krets, og litt efter litt samledes her de fleste be-
gavede litterært interesser-
te nordmenn, ennu unge
og muntre, lystne på en
svir, glad i en drøi og
munter spøk. Som så ofte
i en krets av gode venner
og gode hoder, kunde spø-
ken både ha nebb og klør,
men det var ikke god tone
å vise sig fornærmet. De
moret sig med å lage vers,
improvisere, besvare pris-
opgaver, lese høit sine ver-
ker og rose dem og kriti-
sere dem, lage vers på op-
gitte rim, — løier og alvor
uten tanke på offentlig-
het. Det er noe ungt og
livslystent, noe tindrende
over kretsen i disse første
år. Det lå glans over de-
res vidd, livsmot i spøken,
overgivenhet i humøret.
Men det kunde nok stun-
dom gå vilt for sig, noe
av «nordmænd i Køben-
TE Huset i Sværtegade i Kjøbenhavn, hvor «Det norske Selskab»
havn», kretsens ry var ikke hadde lokale i annen etasje.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
